– Innen utgangen av februar må vi ha avklart situasjonen for over 300 personer. Vi har fått tilført ekstra medarbeidere, og jobber på spreng for å finne arbeid eller andre tilbud til dem som nå mister retten til arbeidsavklaringspenger. Vi kan likevel risikere at 50 personer må over på sosialhjelp. Det vil i så tilfelle bety en årlig merkostnad for kommunen på seks millioner kroner, sier virksomhetsleder Elisabeth Engemyr ved Nav.
1. mars 2010 ble 160.000 nordmenn som tidligere hadde mottatt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uføretrygd overført til ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP). De som innen fireårsfristen ikke har kommet i arbeid eller er blitt kvalifisert for permanente trygd, risikerer nå å bli sosialhjelpsmottakere. Samtidig får mange norske kommuner en stor ekstraregning i fanget.
Eget AAP-team
Nav i Kristiansand har fått tilført fire nye stillinger for å intensivere arbeidet med å finne en best mulig løsning for de som 1. mars mister retten til å motta arbeidsavklaringsmidler. Den styrkede bemanningen har trolig også vært en medvirkende årsak til at sykefraværet ved Nav-kontoret har blitt redusert.
– Det er ingen tvil om at Nav-medarbeiderne i Kristiansand har stått på. Det var vel opprinnelig snakk om 1200 som mottok arbeidsavklaringspenger, og da er 50 en solid reduksjon. En ekstraregning på seks millioner kroner på årsbasis er likevel ikke bra. Dette kommer på toppen av fjorårets overforbruk i sosialsektoren på 30 millioner kroner. Beløpet ble til slutt redusert til ni millioner, ved at vi omdisponerte midler fra kvalifiseringsprogrammet. Dette var imidlertid penger som skulle vært brukt til forebygging, og ikke rene sosialhjelpsutbetalinger, sier leder Tor S. Utsogn i helse— og sosialstyret.
– Passiviserende
– Sosialhjelp skal være et ytterst kortvarig hjelpetiltak. Det virker pasifiserende å motta sosialhjelp over tid. Arbeidet med å få sosialhjelpsmottakere over i arbeid må intensiveres, sier Tor S. Utsogn.
Lederen av helse- og sosialstyret er bekymret over at de ekstra utgiftene kommer på toppen av at sosialhjelpsutbetalingene generelt øker i Kristiansand.
– Ikke så ille
Elisabeth Engemyr mener andelen sosialhjelpsmottakere i Kristiansand ikke skiller seg spesielt dårlig ut sammenlignet med andre større kommuner, selv om både Sandnes og Bærum kommer noe bedre ut.
– Vi må innse at Kristiansand har et svekket arbeidsmarked, og at kravet til utdanning og kompetanse gjør at en del arbeidssøkende ikke når opp og gjerne blir forbigått av importert arbeidskraft, sier Elisabeth Engemyr.
Hun peker også på at Kristiansand kommune må jobbe bedre med integrering og bosetting av innvandrere, som sammen med ungdom, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne er en prioritert gruppe.