Kjell N. Nilsen fra Kvinesdal har kjørt lastebil langs E 39 i snart 50 år. Han er sterkt kritisk til utenlandske sjåfører langs landeveien. Foto: Torstein Øen

Fra 2000 til 2013 var det 204 ulykker med tunge kjøretøy involvert på E 39 mellom Kristiansand og Stavanger. 30 av disse var dødsulykker. Er du redd når du kjører på E 39?

— Nei, jeg er ikke det. Og det sier jeg med hånden på hjertet. Jeg har et par sønner som kjører også. Hadde jeg vært redd, hadde jeg sluttet å kjøre. Men jeg har respekt for føret.

- Har du selv vært involvert i ulykke?

— Jeg har snart sittet 50 år bak et lastebilratt, og har heldigvis ikke det. Men i firmaet mitt opplevde vi for 10-12 år siden å få en av selvmordskandidatene i fronten på lastebilen på E 39 i Rogaland.

- Det var sønnen din som kjørte lastebilen?

— Ja. Nå gikk det veldig bra med han. Det er ikke alle det går like godt med.

- Hvilke tanker gjorde du deg etter ulykken?

— Jeg var mest skuffet over de pårørende. De visste at det forelå et avskjedsbrev og tok ikke kontakt for å høre hvordan det gikk med oss, og ikke minst hvordan det gikk med sjåføren. Men vi kom styrket ut av det. Tiden etter ulykken viste meg hvor gode kolleger vi har.

- 24 av de 30 dødsulykkene er henlagt av politiet. Hva sier det deg?

— At det er sterke indisier på at lastebilsjåførene har vært på feil sted til feil tid. Tilfeldigheter rår. Det er nokså opplagt årsakssammenheng, og de 24 tilfellene er ikke noe å henge sjåførene på. På bomstasjonen på Kvinesheia passerer 900 tunge kjøretøy forbi hver dag. På 13 år har 3.931.200 passert. Da er det ufattelig mange flinke sjåfører på veien til enhver tid. Det kan ikke bare være flaks.

- Burde ulykkesetterforskerne sett mer på andre mulige årsaker, som press fra arbeidsgiver eller dårlig vei?

— Det er sammensatt. Det hviler et ansvar på alle, ikke minst transportkjøperen som har ansvar for at deres varer blir fraktet i henhold til gjeldende regler. Du kan jo spørre om de som kjører for knapper og glansbilder gir den trafikksikkerheten vi er villige til å betale for. Alle bør på banen.

- Forbrukeren også?

— Det slår til syvende og sist tilbake på dem.

- 194 av 216 tunge kjøretøy som var involvert i ulykkene, var norske. Legges for mye av skylden på utlendinger?

— Jeg har hatt en slik bil som utlendingene kommer med til Norge. For å si det rett ut, den var fullstendig ubrukelig.

- Toakslet?

— Ja. Du ser aldri norske meieribiler, tømmerbiler eller dyretransporter som står fast i bakkene og ikke kommer seg opp. Vi kjøper utstyr som er beregnet på helårsdrift og vinterdekk slik at vi er klare for innsats når snøen og glatta kommer. Vi hopper ut og inn og legger på kjettinger åtte-ti ganger hver dag.

- Hva gjør utlendingene feil?

— Det er store forhold og sjåfører som går på slavelønn. Og de kjøper så harde dekk at de ikke er brukende på vinterføre eller våt asfalt. De har heller ikke begrep på hvordan de skal laste de toakslede kjøretøyene. De laster alt bak, slik at drivhjulene nærmest står i lufta.

- Likevel har det bare vært 22 utenlandskregistrerte vogntog involvert i ulykker. Er du overrasket over tallene?

— Egentlig ikke. Det er jo tross alt flere norske lastebiler på veiene, selv om det begynner å bli mange utlendinger.

- Hva er den største utfordringen i transportbransjen i dag?

— Å bli kvitt juksemakerne. Når det kommer fram at de kjøper seg sertifikat, da ser du kynismen blant Baltikum-transportørene. Det er forskjellige kulturer mellom oss og utlendingene. Vi nordmenn har en yrkesstolthet vi tar vare på og prøver å sikre oss på alle måter.

- Hva slags måter?

— På utstyr. Dessuten har vi glattkjøringskurs, og er pålagt etterutdanning hvert femte år. Det fordyrer transporten. Men jeg vil påstå at vi får igjen for det. Å ha fokus på sikkerhet, samt at vi blir oppdatert, blir stadig mer nødvendig.

- Gjelder ikke det for utlendinger også?

— De bare kjøper seg til det. De har tre sjåførkort og kjører uavbrutt fordi kontrollene er for få. Vi må ha flere kontroller. I dag har jukserne overtaket.

- Hva stemte du ved stortingsvalget?

— Blått.

- Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har sagt at han vil ha kraftig økning i antall kontroller. Fornøyd med valget?

— Vi har fått gjennomslag for det vi har kjempet for i lang tid. Og nå ser det ut til at vi får vei her på Sørlandet også.

- Hva tenker du om at hver sjuende sjåfør som ble kontrollert i fjor, ble politianmeldt for brudd på kjøre- og hviletid?

— Det er ikke helt enkelt å holde seg til et rigid regelverk der det ikke er rom for skjønn. De få plassene vi har til å hvile på, blir fort opptatt, og man må kjøre videre til neste. Det er et tankekors at vi har samme reglene som Nederland og Tyskland, hvor sjåførene kan planlegge to og en halv times kjøring og så stoppe hvor de vil. Her i Norge er plutselig Trybakken stengt, og man blir sendt til Bjelland. Det er ikke et menneske som vil stå i elleve timer på en busslomme langs E 18. Sjåfører må stresse fra morgen til kveld. Alt må jo planlegges for å få mest mulig ut av kjøretiden.

- Hva kan endres?

— Døgnhvilen på elleve timer bør reduseres til åtte timer. De tre andre timene bør hver enkelt sjåfør få velge å bruke når de får tid til å hvile eller spise. Hele kjøre- og hviletidsproblematikken er en vitenskap. Det er ganske få som med hånden på hjertet kan si at de kjører helt riktig.

- Har du brutt loven?

— Nå kom du med et ledende spørsmål. Jeg kan ikke si meg fri. Vi prøver i alle fall hele tiden å følge lover og regler. Det tror jeg det generelt er en vilje til blant kolleger i transportfirmaene.

- Er det for strenge krav fra oppdragsgivere som er problemet?

— Hvis du sier at å kjøre fra Oslo til Stavanger på åtte timer er umulig, og er villig til å si nei, bør det ikke være det. Vi må bli flinkere til å legge føringer for transporten slik at ikke speditørene bestemmer.

- Er det da utenlandske sjåfører foretrekkes?

— Det er nok gjerne det. Men den dagen transportkjøperens ansvar går opp for dem, og vi får en rettssak der de får medansvar, tror jeg vi får større fokus på det.