Denne artikkelen ble publisert 31. mars 2015.

VALLE/EVARDALEN: Ekteparet har hytta si i Evardalen i Valle, åtte kilometer unna brøytet bilvei.

En snøscooter med slede kommer durende mot Jarnsverk ved den vinterstengte Brokke-Suleskarveien. Det er Truls Hermansen som kommer for å hente Fædrelandsvennens fotograf og journalist. Vi skal til det populære hytteområdet Evardalen.

— Jeg var ikke i tvil da vi så heia her første gangen. Her skulle vi ha hytta.

Bibbi Hermansen

Snøscooteren arbeider seg innover den gjensnødde fjellvegen. Etter noen kilometer bærer det til høyre. Her går Greinevegen inn til de om lag 120 hyttene som ligger i Evardalen, fjellområdet 900 meter over havet der Bibbi, som egentlig heter Birgit, og Truls fant sitt paradis for 22 år siden.

Hytta til Bibbi og Truls Hermansen ligger i et fantastisk skiterreng. Bibbi og hunden Ronja trenger bare fem minutter, så er de inne i Setesdal Vesthei landskapsvernområde. Øytjørnnuten på 1060 meter over havet ligger bak hytta. Foto: Torstein Øen

— Jeg var ikke i tvil da vi så heia her første gangen. Her skulle vi ha hytta, sier Bibbi Hermansen begeistret der hun og hunden Ronja ønsker oss velkommen i hyttedøra i Ussekvæven, med den 1060 meter høye Øytjørnsnuten bare en kort skitur unna.

Bygget på etter hvert

Da de bygde første byggetrinn av hytta for 22 år siden, ble det ei laftehytte på 45 kvadratmeter med to soverom. Siden kom annekset, og i 2004 fant de ut at de trengte et vaskerom. Det ble vaskerom, men også noe mer. Hele tilbygget endte på 70 kvadratmeter med dusj, kjøkken, soverom og stue nummer to.

Truls Hermansen

— Det blir ofte slik når Truls setter i gang. Det blir mer omfattende enn opprinnelig tenkt, og så går det unna før jeg får sukk for meg, sier Bibbi.

Men av og til går det seinere også, får vi høre. Ektemannen brukte en gang nesten ei uke på å sette opp ei liste.

  • Jeg hadde ikke lyst til å dra ned igjen.

Toller retrieveren Ronja elsker å kjøre snøscooter med Truls Hermansen. Under hele turen bjeffer hun begeistret fra scootersetet. Men nå er hun framme på hytta i Evardalen! Foto: Torstein Øen
Truls Hermansen kjører opp skiløyper rundt i Evardalen. Ronja er med som passasjer. Sporkallen bak scooteren. Foto: Torstein Øen

— Men det var fordi jeg liker meg så godt her oppe. Jeg hadde ikke lyst til å dra ned igjen, forteller Truls. Han jobber i Nordsjøen. Fire uker fri og to uker på. Dermed blir det rikelig med tid til å bruke hytta.

— Truls reiser kanskje opp en tirsdag eller onsdag, og så er hytta varm når jeg kommer opp fredag. Vi trenger ikke noen form for «ringe hytta varm», sier Bibbi, som jobber på eiendomskontoret i Kristiansand kommune.

Snøscooter, fred og ro

Hyttefolket i Evardalen spleiser på å hyre løypemaskinen ved Brokke Alpinsenter til å kjøre opp snøscootertraséen hver fredag. Derfor er snøscooterløypa inn i Evardalen alltid flat og fin.

— Hyttene her ligger så langt fra vei at alle som søker kommunen, får lov til å frakte inn proviant og utstyr med snøscooter. Dessuten kjører vi opp familieskiløyper her inne, forteller Truls.

— Men når vi først er kommet inn, da lar vi snøscooteren stå. Vi tar på oss skia rett utenfor hytta. Etter fem minutter er du inne i verneområdet. Der er det stille og fredelig. Der ser du ikke en eneste snøscooter, sier Bibbi.

Ikke noe rart at Bibbi og Truls Hermansen med familie og venner har funnet det gode liv her inne i Evardalen i Valle Vesthei, 900 meter over havet. Foto: Torstein Øen

Hun forteller at damene på hyttene ofte ringer til hverandre og spør om de skal dra sammen på ski. Mennene trives gjerne bedre ved hyttene, der de snekrer og måker eller gjør andre ting.

— Det er det som er så gøy. Man blir aldri ferdig med å bygge hytte, sier Truls.

— Og her inne blir vi ikke forstyrret av lys. Her kan jeg ligge på ryggen utenfor hytta og se på en fantastisk stjernehimmel, stjerneskudd og nordlys. Om morgenen våkner vi til kaklingen fra ryper, og langt nede i lia buldrer det fra orrhanen, sier gemalen.

Bibbi Hermansen

Lettvint

— Men er her ikke tungvint? Uten strøm og innlagt vann og langt fra bilvei?

— Neida. Om vinteren henter vi vann fra vannposten som vellet har satt opp noen hundre meter unna. Om sommeren har vi tappekran fra vannledningen som kommer fra en bekk ovenfor oss, forteller Bibbi.

— Vi har både utedo og snurredass. Snurredassen inne er det bare damene som får lov til å bruke, ler hun.

— Hva med lys?

— Vi har aggregat når vi skal se tv. Ellers har vi to batterier som vi skulle ha ladet opp med vindmølla vår. Men den blåste i stykker under stormen Nina i 35,5 sekundmeter vind, sier Truls.

Av andre bekvemmeligheter har de vedfyrt bakerovn, vedfyrt badestamp ute og gapahuk, der grillkosen kan oppleves hele året.

  • Snurredassen inne er det bare damene som får lov til å bruke.

Hytta til Bibbi og Truls Hermansen øverst i lia. Det er mye snø i fjellet i år og noen av hyttenaboene finner nesten ikke hyttene sine i snøen. Foto: Torstein Øen
I grillbua - eller gapahuken - som Bibbi og Truls Hermansen ofte har gjester i, kan de kose seg året rundt og nesten i alt slags vær. Foto: Torstein Øen

Sosialt

Ekteparet har tre sønner som alle elsker hytta i Evardalen. Familien har feiret jul her, og i påsken er det alltid fullt hus i familiehytta. Men også hyttenaboer og venner fra inn— og utland er ofte på besøkt hos den gjestfrie familien.

Truls Hermansen

— Langfredag pleier vi å ha dansk frokost. Da har vi langbord inne i hytta og masse folk. Da synges den norske og danske nasjonalsangen, og vi skåler for de kongelige i begge land. Det hender at den frokosten varer i 12 timer, ler Truls Hermansen.

Hyttevellet arrangerer også påskeskirenn, der det kan være rundt hundre deltakere.

Påskeaften spiser de lammelår. For øvrig går det mye i kalvekjøtt fra egen gård i Vennesla.

  • Det hender at den frokosten varer i 12 timer.

I påska fylles hytta til Bibbi og Truls Hermansen av familie og venner. Da blir det fullt i stua.  Foto: Torstein Øen
Up to date og skiftende trender er ikke noe de bryr seg om på hytta si. Her prydes vegger med gamle ting og nyere minner fra familiens egen historie. Møblene har også egne historier. Foto: Torstein Øen

Bibbi og Truls Hermansen berømmer det gode samholdet blant hyttefolket i Evardalen.

— Så langt fra bilvei er vi avhengig av å hjelpe hverandre. For eksempel om en scooter eller slede går i stykker, eller noe annet. Dette er ikke Hovden, hvor du kan kjøre bileninntil hytteveggen, sier Truls.

— Hovdener ikke noe fordere?

— Nei. Da kunne du like gjerne hatt hytte i et boligfelt. Men det er heller ikke alle det passer for å måtte kjøre åtte kilometer, av og til i ruskevær, for å komme til hytta, sier Truls.

— Nei. Vi misunner ikke de som har hytte på Hovden. Men jeg synes det er veldig koselig å se lysene fra hyttefeltene i Brokke når vi kommer oppover. Det har også vært lettere å få ungene med til hytta etter at alpinanlegget i Brokke ble bygget, sier Bibbi.

Stua i den første hytta på 45 kvadratmeter. To soverom ble det også plass til her. Foto: Torstein Øen
Det hender rett som det er at Bibbi baker brød i den vedfyrte bakerovnen. Vann hentes vintertid fra en vannpost som vellet har satt opp, noen hundre meter nedenfor hytta. Foto: Torstein Øen

Minner

Skyene begynner å trekke innover Evardalen fra vest når vi takker for oss. Vi blir stående i gangen og prate, øynene glir rundt i den gedigne tømmerhytta.

— Vi bruker vel hytta mellom 60 og 80 døgn i året.

Bibbi og Truls Hermansen

På veggene henger bilder og gjenstander som betyr noe for familien. Hytta er full av minner fra den tiden de var nygifte, fra da barna var små og fra ferieturer i inn- og utland. Møblene er koselige og bekvemme. Det meste har en stil som passer til ei hytte langt til heis. De trives med sin egen stil og fins ikke opptatt av hyttetrender i verken ukeblader, blogger eller tv-programmer.

— Vi bruker vel hytta mellom 60 og 80 døgn i året. Til helga kommer vi opp igjen.

Under Sesilåmi pleier de to å hjelpe til med matstasjonen ved Øyuvsbu. Skulle noen skiløpere bryte løpet, frakter vi dem ned til Brokke igjen, forteller ekteparet.

De mangler saktens ikke noe å gjøre på hytta si, langt, langt til fjells, Bibbi og Truls Hermansen.