Parisavtalen er vedtatt

En ny global klimaavtale ble lørdag kveld vedtatt i Paris.

Publisert:

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft feirer vedtaket av Parisavtalen, den første globale klimaavtalen som stiller krav om bidrag fra godt som alle land. Foto: NTB Scanpix

  • NTB
Denne artikkelen er over fire år gammel

Hele salen reiste seg i voldsom applaus da vedtaket var en realitet på Le Bourget i Paris. Flere gråt av glede, og verten selv – Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius – var tydelig rørt av øyeblikket.

– Jeg ser dette rommet, jeg ser at reaksjonen er positiv. Jeg hører ingen protester. Parisavtalen er vedtatt, erklærte han.

Norges klima— og miljøminister Tine Sundtoft (H) sprettet champagnen så snart hun rakk tilbake til den norske delegasjonen kontor.

– Norge har vært med på å skrive historie her i Paris. Vi setter verden på et nytt spor, sa hun til NTB.

Ble utsatt

Parisavtalen er den første globale klimaavtalen der det legges opp til at alle verdens land skal bidra til å få ned utslippene av klimagasser.

Målet med Parisavtalen er å stanse den globale oppvarmingen før den får katastrofale konsekvenser. På sikt vil det kreve store teknologiske og økonomiske endringer, og en revolusjon av verdens energiproduksjon.

Statsminister Erna Solberg (H) slår fast at den nye avtalen er historisk.

– Parisavtalen er et vendepunkt, sier Solberg.

– Det er ikke tvil om at Norge har spilt en nøkkelrolle, sier statsministeren, som er svært fornøyd med innsatsen til Sundtoft på toppmøtet.

Sundtoft spilte en sentral rolle i forhandlingene og var blant annet med på å lede delen av forhandlingene som dreide seg om overordnede ambisjoner i det nye avtaleverket.

1,5 grader

I avtalen er målet at den globale oppvarmingen skal begrenses til mellom 1,5 og 2 grader over førindustrielt nivå.

Utslippene av klimagasser skal ifølge avtalen nå toppen «så snart som mulig» og deretter synke raskt inntil det nås balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser i siste halvdel av århundret.

Samtidig loves det minst 100 milliarder dollar i året til finansiering av klimatiltak i utviklingsland etter 2020. En viktig del av avtalen er frivillige nasjonale utslippsmål som de aller fleste land i verden har overlevert til FN. Nå er landene enige om at målene gradvis bør skjerpes – noe som må til hvis de skal kunne regne med å nå temperaturmålene i avtalen.

Krever norsk oppjustering

Fra miljøbevegelsen og miljøpartiene i Norge var budskapet entydig etter at avtalen var vedtatt: Nå må også Norge oppjustere ambisjonene.

– Jeg forventer at regjeringen og klimaminister Tine Sundtoft raskt kommer til Stortinget med forslag til tiltak som vil bidra til at Norge tar vår del av klimakuttene, sa Venstres nestleder Ola Elvestuen.

Norge må kutte «mye, mye mer», mener Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

– Vi skal jobbe hardt for at regjeringen og Stortinget følger opp målene fra Parisavtalen på en god måte, sa han.

På overtid

Den endelige avtaleteksten ble presentert av Fabius tidligere lørdag. Men møtet i plenumssalen hvor avtalen skulle vedtas, ble utsatt. Ryktene svirret i storsalene på Le Bourget om at problemer hadde oppstått i siste øyeblikk.

Da Fabius til slutt åpnet møtet, kom vedtaket svært raskt. Konferansen var da mer enn ett døgn på overtid.

Franskmannen noterte at flere hadde tegnet seg for innlegg, men foreslo at disse i stedet kunne holdes etter selve vedtaket. Så banket han avtalen igjennom.

– Dette er kanskje en liten hammer, men den kan gjøre store ting, sa Fabius.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Paris
  2. Jonas Gahr Støre
  3. Klimatoppmøtet