Dobbelt så mange kvinner som menn, søker ikke på jobben dersom de ikke behersker kravene i stillingsannonsen. Det viser en fersk undersøkelse fra lederrekrutteringsfirmaet SelectionPartner.
27 prosent av de spurte kvinnene sier de må beherske 90 prosent eller mer av kvalifikasjonskravene i en stillingsannonse, for å søke. 16 prosent av mennene sier det samme.— Det er helt tydelig at når kvinner skal søke lederjobb, legger de listen høyere enn det menn gjør, sier Stefan Jensen, partner i SelectionPartner.
En redsel
Åsta Louise Einstabland, leder for Senter for likestilling ved UiA, tror kvinner generelt er reddere for å stikke seg ut.
— Mange kvinner ønsker å være ledere, men de har et større behov enn menn for å bli oppmuntret til å søke. De trenger gjerne det lille puffet for å få troen på seg selv.
— Og mange kvinner har høye ambisjoner om karriere, men sliter kanskje litt med å finne ut hvordan de skal vise seg fram.
Les også:
- Tøffe, erfarne kvinnelige ledere mener jeg må holde munn om dette
For strenge
Stefan Jensen mener kvinner kan være for strenge med seg selv, og bør våge å søke jobber uten å oppfylle alle kvalifikasjonskravene helt perfekt.
— De som møter omtrent 75 prosent av de viktigste kvalifikasjonene, ligger som regel godt an til å bli invitert til neste trinn i rekrutteringsprosessen, sier han.
Kvinner har et større behov enn menn for å bli oppmuntret til å søke.
Bare 13 prosent av topplederne i norsk næringsliv er kvinner, viser tall fra Institutt for samfunnsforskning. I politikken og det offentlige, er andelen kvinnelige toppledere rundt 40 prosent, ifølge Aftenposten.
Jensen tror at dersom flere kvinner hadde lagt listen litt lavere, og søkt flere sjefsjobber, ville det sannsynligvis vært flere kvinner i sjefsstillinger.
— Hvis flere kvinner søker, så vil de oftere komme til intervju og ha større mulighet til å få stillinger de fortjener like mye som mennene.
Har du tips om andre ting vi bør ta opp? Send oss en e-post!
Flere må søke
Han får støtte fra Claus Jervell, fagdirektør i Likestillingsombudet.
— Å få flere kvinner til å søke stillinger, er et viktig førstesteg for å få flere kvinnelige ledere. Da får man flere kompetente personer i søknadsbunken.
Han mener undersøkelsen er viktig for å sikre likebehandling i rekruttering.
— Vi er bekymret for at man jobber for lite med utforming av kvalifikasjonskrav, og at man derfor ender oppe med å rekruttere en som er lik de som er i virksomheten fra før. Da går man glipp av mange kompetente søkere.
Les også:
«Når du har et lite barn, så må vi vel tenke oss muligheter for en del fravær»
Bli tøffere?
Linda Marie Rustad, direktør ved Kilden, et informasjonssenter for kjønnsforskning, mener det er for enkelt å si at dersom flere kvinner hadde søkt, ville flere kvinner fått lederjobbene.
— Det er mye som spiller inn i en ansettelsesprosess, og det finnes visse forestillinger om hvem som vil være best egnet i jobben utover det som forekommer fra CV og søknad. For forskning har vist at kvinner og menn blir vurdert ulikt.
Hun viser til et forskningsarbeidved Yale University i 2012, hvor det kom fram at like kvalifikasjoner ble vurdert ulikt avhengig av hvilket kjønn søkerne hadde. For da jobbsøkere med lik CV ble vurdert, var det mindre sannsynlig at den kvinnelige avsenderen fikk jobben.
— Men samtidig kan man godt si at kvinner kan bli tøffere. Og at menn kan bli mer realistiske og moderate. Men dette alene vil være forenkling av utfordringen vi ser.
- Vil du ha lederjobb, gå og ta den!
Funnene til SelectionPartner bekrefter gamle myter, mener Cecilie Thunem-Saanum, foredragsholder og rådgiver. Hun er ikke overrasket, og tror noe kan forklares med at kvinner er mer pliktoppfyllende og trygghetssøkende enn menn.
Vi kan ikke tillate oss å være ofre.
— Vi må tøffe oss opp litt, for hvis vi vil ha lederstillinger, må vi gå ut og ta dem. Vi kan ikke tillate oss å være ofre, sier hun.
— Men det er også viktig å få frem at ikke alle kvinner eller menn har lyst til å bli ledere. Hvis noen har lyst til å være hjemme og bake boller, så må det være greit.
Måten man tenker på
Thunem-Saanum tror også noen av forskjellene skyldes at Sørlandet fortsatt er et slags gubbevelde med gammeldags tankesett.
— Det er ikke nødvendigvis bare menn i dette gubbeveldet, men også kvinner. Og det handler ikke om alder eller kjønn, men om tankesett.
Hun oppfordrer kvinner til å bli flinkere til å gi blaffen i det perfekte, og heller bestemme seg for hva de skal være dyktige på. Man kan ikke være god i alt.
— Vi trenger kvinnelige ledere som kan være en rollemodell for andre, som våger å si at de ikke er gode i alt. Det kan man motivere flere kvinner til å tørre å gå etter en sjefsstilling. De ser at de ikke må mestre alt perfekt for å være kvalifisert.
Appellerer til menn
Einstabland tror at jobbannonsenes utforming kan påvirke om kvinner søker eller ei på sjefsstillinger.
— Tekstene og uttrykket kan for eksempel være slik at de appellerer mer til menn enn kvinner. Bruker du ord som resultat- eller konkurranseorientert i utlysningsteksten, kan nok disse appellere mer til menn, sier hun og fortsetter:
— Bruker du bilder av kvinner i jobbannonsen, treffer du nok flere damer enn du ville gjort dersom du ikke gjorde det.
Jensen i SelectionPartner tror at bedrifter som lyser ut sjefsstillinger, kan tjene på å profilere seg selv som en attraktiv virksomhet med takhøyde for motiverte talenter.
— Arbeidsgivere bør ikke lage jobbannonser med en kvalifikasjonsliste som er for omfattende. Det er lett å ønske seg mye og så føre dette opp i jobbannonsen, som en slags uttømmende ønskeliste.
— Men hvis listen blir for stringent, kan man miste gode søkere, spesielt kvinner, avslutter han.