Før jul arrangerte Fædrelandsvennen en konkurranse der vi spurte ungdommen om hvordan det har vært å være ung i 2020. Dette er et av bidragene i denne konkurransen.

Allerede i juni 2019 hadde jeg begynt å forberede meg på det jeg tenkte skulle bli en ny start. Jeg hadde kjøpt inn kalender, ukeplanlegger og det jeg var mest stolt av, en bullet journal. For de som kanskje ikke er like kjent med en bullet journal, så er det altså en bok man kan tegne og notere i. I min bullet journal hadde jeg notater, kalendere og skjemaer. Jeg hadde skjemaer om hva som skjedde når, eventuelle bursdager eller navnedager og det fineste skjemaet av dem alle, skjemaet om hvordan jeg hadde det fra dag til dag. Ved skolestart i januar 2020 var motivasjonen på plass igjen etter den daffet litt av mot jul, men etter å ha samlet opp litt krefter i romjulen var jeg klar for å gi alt frem mot sommeren, og jeg ga alt jeg kunne (og til tider litt mer).

Året begynte som de fleste andre, jeg hadde nyttårsforsett som jeg opprettholdt… i cirka tre uker. Jeg skulle jo selvfølgelig trene mer og spise sunnere, men det var jo alltid en grunn til å ikke gjøre dette. Jeg skulle tilbringe mer tid med venner og familie, og gjøre det bedre på skolen, men det er vanskelig å få til begge deler. Det vil si jeg fikk nok en overdose familietid da karantenetiden kom, men alt til sin tid. Det eneste nyttårsforsettet jeg klarte å holde gående var å fortsette planleggingen i min bullet journal. Jeg noterte, tegnet og tracket humøret mitt ut ifra seks kategorier. Dagen kunne være veldig god, god, grei, dårlig, trist eller gretten. Året var kanskje ikke optimalt de første månedene, men de var åpenbart de mest normale jeg skulle få oppleve i 2020.

Så kom mars og nyheten om at skolene skulle stenges, vi ble satt i karantene og det virket som at landet var i dvale. I raseri, eller kanskje mer i skuffelse rev jeg ut en side i boken min og krysset ut to andre med rød penn og jeg sluttet ganske fort med humør-trackingen. Dagene gikk i å våkne fem minutter før første time startet, ta opp pc-en og logge seg på Zoom eller Teams. Og der, i sengen ble jeg stort sett resten av dagen. Noen av de få gangene jeg forlot huset var det for å filme ting til skolen. Jeg går på dramalinjen til Vågsbygd videregående og det å ha drama- og teateroppgaver over nett er litt komplisert. Jeg filmet opp til flere oppgaver som jeg måtte redigere og sende inn, men når du er så lite teknisk som det jeg er, så er det lettere sagt enn gjort. Jeg filmet uten lyd, redigerte ferdig videoer for så å slette dem ved et uhell og sendte filer som åpenbart var for store.

2020 har ikke bare vært et dårlig år. Jeg har fått lov til å komme tilbake på skolen og se venner. Jeg har fått meg kjæreste og jeg har lært at man aldri skal ta ting som venner, familie eller en liten klem forgitt. Kanskje 2020 ikke ble helt «mitt år», men det har ikke bare vært elendigheter for meg. Og hvem vet, kanskje 2021 bringer nye muligheter?