KRISTIANSAND:Alle mennesker legger i fra seg biologiske spor overalt hvor de ferdes.Når en drapsmann eller en overgriper mister et hårstrå, litt hudavskrap, eller legger fra seg spytt eller andre kroppsvæsker på et åsted, har vedkommende lagt igjen et biologisk visittkort som kan bli avgjørende i politiets etterforskning av saken. Cellene i stoffet skjuler nemlig opphavsmannens helt unike identitet.Hemmeligheten ligger i arvestoffet DNA — en to meter lang oppstykket dobbeltvevd tråd som er pakket sammen i hver eneste cellekjerne i kroppen. Her ligger det gjemt milliarder av koder eller byggesteiner, som gjør hvert mennesket til et helt unikt individ.Ukjent

Og det er på flere definerte områder langs denne spennende tråden at forskerne og rettsmedisinerne har funnet et mektig verktøy for å identifisere enkeltpersoner. Vi snakker da ikke om den delen av arvestoffet hvor genene ligger, men i den såkalte skrap-DNA-en, som ikke koder for noen spesiell egenskap, og som forskerne ennå ikke kjenner funksjonen til.Bente Mevåg, sivilingeniør og avdelingsleder på Rettsmedisinsk institutt, forteller at dette området av DNA-materialet har et uvanlig rikt mønster av byggeklosser (nukleotider) som er ulikt fra person til person.- Du kan sammenligne det med et perlebånd, med perler av ulike farver i et mønster som repeteres. Vi henter fram dette mønsteret i en prøve funnet på gjerningsstedet og sammenligner det med prøver hentet fra mulige mistenkte personer, sier Mevåg.Mønsterprofilen som hentes fram, kan utnyttes på samme måte som et fingeravtrykk.11 markører

Mevåg forteller at de undersøker 11 bestemte områder i disse delene av DNA-tråden. Sjansene for at to ubeslektede personer har likt mønster på alle disse områdene er lik 1/1.000.000.000 (en til en milliard). Jo flere informasjoner man klarer å hente ut av materialet, jo sikrere blir identifikasjonen.- Det blir som å tenke seg at mange personer kan dele samme gateadresse, men at langt færre blant disse har samme etternavn. Enda færre har samme telefonnummer, og sjansene for at to eller flere i gata har samme fødselsdato er enda mindre. At det skal være to personer der med samme personnummer kan man helt utelukke, forklarer Mevåg.Teoretisk sett kan biologene på Rettsmedisinsk institutt klare å gjøre en DNA-analyse på ett døgn. Men i praksis tar det en til to uker. Først skal det riktige DNA-materialet identifiseres og isoleres. Deretter skal DNA-en hentes ut, før det aktuelle området på tråden kopieres og mangfoldiggjøres i en syntetisk prosess. Til den jobben brukes kopieringsenzymet (polymerase), som finnes naturlig i kroppen.DNA-fragmentene fluoriseres for å få fram mønsteret, og dette blir så avlest av en laserstråle i et meget avansert apparat kalt fragmentlengeanalysator, hvor de skilles i lengde og farve.Sluttresultatet er et skjema med 11 tallverdier, som kan identifisere biomaterialets opphavsmann og utelukke andre.