Det halvoffentlige Aust-Agder næringsselskap (AAN) har tapt 750.000 kroner i aksjekapital. I tillegg har selskapet Agder Struts fått tilskudd over Bygdeutviklingsfondet (BU-midler) på 816.000 kroner. Agder Struts har også fått lån på 868.800 kroner. Det er bevilget mindre beløp og lån til den enkelte strutsebonde.Direktør i SND på Agder, Erling Hellum, sier at BU-midlene er tapt, men det som er gitt som lån til den enkelte bonde må betales tilbake på vanlig måte. Hellum synes ikke det er store beløp som er gitt fra det offentliges side.— Å skylde på import av billig strutsekjøtt fra Botswana og Namibia for at det gikk galt med strutsesatsingen i Norge, er en avsporing, sier næringspolitisk talsmann i Høyre, Ansgar Gabrielsen, til Fædrelandsvennen. - Vi har kvoter på import av kjøtt fra utlandet. Det må landbruket forholde seg til. Det går også i retning av økt frihandel og større konkurranse. Det må landbruket også forholde seg til, sier han..Gabrielsen mener det var helt feil å satse på struts som en nisje i norsk landbruk, men det ble bevilget penger til tross for Høyres advarsler. Han sier det er innlysende at det ikke er mulig for norske bønder å konkurrere med produsenter av strutsekjøtt i steppelandene Botswana og Namibia.Til tross for advarslene var det stort påtrykk fra landbruksnæringen for å starte med struts i Norge. Til slutt gav myndighetene etter og på Agder ble det etter hvert 10-12 bønder som satset på de eksotiske fuglene. Agder Struts ble dannet som en paraplyorganisasjon for kjøttprodusentene.Det halvoffentlige Aust-Agder næringsselskap (AAN) gikk inn med 750.000 kroner i aksjekapital i selskapet og ble den største aksjonæren ved siden av skipsreder Johan Benad Ugland. Nå er Agder Struts konkurs og pengene tapt.- Konkursen kom ikke uventet. Næringsselskapet hadde skrevet verdien av aksjene ned til null før den formelle konkursen, sier styreleder Per Åge Nilsen. - Mange, blant dem også Aust-Agder næringsselskap, hadde tro på struts som en nisjeproduksjon i landbruket. Satsingen lyktes ikke, vi må bare ta tapet.Men selv om næringsselskapet har tapt 750.000 kroner, så synes ikke styrelederen at det er grunn til noen skarp kritikk av selskapet. AAN har en høy risikoprofil, hvis ikke er det ikke noen vits i hele selskapet.- Det er selvsagt surt å tape pengene, men vi har gått inn i dette med åpne øyne og risiko for å tape. AAN er inne i omlag 50 selskaper med en aksjeportefølje på litt under 30 millioner kroner. Det blir noen tap år om annet, men også noen gevinster, sier Per Åge Nilsen.Heller ikke lederen i Aust-Agder bondelag, Jan A. Gundersen, synes det er grunn til kritikk av bevilgningene. BU-midlene er en slags risikokapital som skal brukes til å prøve ut nye produksjonsformer. Gundersen var selv med på stiftelsesmøtet i sin tid, men valgte å avstå fordi han ikke trodde på denne produksjonen.

— Likevel har du vært med å bevilge penger til struts?- Ja, det er fordi BU-midlene skal brukes til blant annet eksperimentering. Vi har prøvd, det viste seg at det ikke gikk. Jeg synes nok at det er berettiget å kritisere myndighetene som åpner for fri import fra Namibia, mens vi er i ferd med å bygge opp en ny næring. Vi kan aldri konkurrere med produkter fra denne typen land, sier Gundersen.