KRISTIANSAND: Den nekrologen — om jeg tillates å strekke strikken litt - som de to tiltalte i barnedrapssaken måtte høre, ville de sikkert gjerne vært foruten. Det var langt mellom superlativene, da de psykiatrisk sakkyndige i går og mandag la fram sine vurderinger av Jan Helge Andersens og Viggo Kristiansens sjelsliv. Eller kanskje snarere mangel på sjelsliv.PRESENTASJONEN av rapportene ble tankevekkende på mer enn en måte. Jeg ga raskt opp forsøket på å sette meg på de tiltaltes stoler. Hvordan oppleves det å få sitt liv brettet ut - fra unnfangelse til arrestasjonsdagen - i påhør av tyve journalister med mandat å bringe elendigheten ut til folket? Hvordan føles det å få sitt seksualliv - eller mangel på slikt liv - beskrevet i minste detalj? Hva rører seg i de to hodene når IQ'en fastsettes til drøyt åtti, når lange rekker av avvik og mangler presenteres?Svaret er at jeg ikke vet hvordan det føles. Men jeg aner det. For oss andre ville det vært en pinefull opplevelse. Selv om vi nok hadde sluppet unna med mindre belastende karakteristikker - fordi de fleste av oss tilfeldigvis og helt ufortjent fikk utlevert litt mer håndbagasje enn dem.DE TO SAKKYNDIGE som vurderte Kristiansen var samstemte. De slår fast - riktignok uten at jeg helt forstår hvordan et sjelsliv måles og veies - at hans sjelsevner er mangelfullt utviklede. At hans personlighet må være forstyrret er lettere å forstå, ganske spesielt dersom han også er skyldig i barnedrapene. Og ut fra erfaringene med sedelighetsforbrytere, er det lite overraskende at de sakkyndige mener faren er til stede for gjentakelse av straffbare handlinger.Andersens sjelsliv synes å være mer komplisert. I alle fall har hans to sakkyndige, overlege Olaf Bakke og psykiater Tor Gamman, lagt ned et omfattende arbeid - uten å bli enige om konklusjonen.Andersen har normal helse, kommer fra vanlige familieforhold og hadde en ukomplisert barndom. Han karakteriseres som lett å lede, snill, barnslig, rolig, hemmet og sjenert. Han var ikke noe skolelys, men får likevel gode skussmål fra tidligere lærere. Foreldrene hans prøvde å begrense hans samvær med Kristiansen, fordi de mente påvirkningen var uheldig. De erfarte det alle vi andre også har lært, at det er umulig å velge sine barns venner og omgangskrets.OVERLEGE Bakke mener at Andersen ikke har mangelfullt utviklede sjelsevner, og at det ikke er fare for gjentakelse av straffbare handlinger. Men han understreker at Andersen ikke er noe gjennomsnittsmenneske, verken evne- eller personlighetsmessig.Psykiater Gamman peker på lavt evnenivå, sosial hemmethet, asosiale handlinger, normløshet og mangel på empati. Hver for seg er ikke avvikene dramatiske. Men summen av dem får Gamman til å trekke den motsatte konklusjon.DET SLO MEG i retten i går, at psykiatri er en vanskelig bransje og en nokså skjønnsmessig vitenskap. Jeg aner ikke hvem av de to fagfolkene som har rett. Men en av konklusjonene må være feil. Det er rettens lodd å velge. Jeg er glad det ikke er mitt. Valget er et stort ansvar, for Andersen kan det bety mange års sikring i forskjell.Hvis begge blir dømt etter tiltalen, får psykiater Gammans gjentagelsesbetraktninger relevans. Han slo fast at faren for gjentakelse av straffbare handlinger avtar i 40-års alderen. Hvis begge får sikring i lukket anstalt i tillegg til straffen, vil de være minst så gamle når de slipper ut.EN SVIMLENDE tanke. Lengre tid enn de to har levd til nå. Det blir ikke mindre skremmende når jeg vet at seksualforbrytere står nederst på de innsattes strenge rangstige. Jeg vet også at en stor del av langtidsfangene kommer ut med betydelige narkotikaproblemer. Og at få mestrer friheten når porten åpner seg, svært mange havner på uføretrygd.Andersen og Kristiansen har ikke et eneste eksamenspapir. De sakkyndiges omfattende rapport er lite å imponere fremtidige arbeidsgivere med.DOM er ennå ikke avsagt. Likevel opplevde jeg tirsdagen som et slags foreløpig punktum for to unge menns liv.Gårsdagen i Tinghuset var ingen begravelse. De skal leve videre - på et eller annet vis. Men hva slags liv?Kanskje var ikke assosiasjonen min så merkelig likevel?