KRISTIANSAND: — Nei, vi gir verken døde sjiraffer eller sjøløver til tigrene, sier dyrepasser Hans-Petter Westnes ved Dyreparken i Kristiansand til fvn.no. Sjiraffen Georg måtte avlives i mars, etter at det ble klart at benet hans ikke hadde grodd godt nok sammen. Han ble 7 år gammel.
Ikke gjødsel
Dyrekadaver av en viss størrelse blir tatt hånd om av gjenvinningsbedriften Norsk Protein, som blant annet produserer dyrefõr og gjødsel.
— Er Georg blitt gjødsel?
— Nei, det kan jeg garantere at han ikke er. Kun dyreskrotter som er veterinærgodkjent etter slakt males opp og blir bestanddeler i gjødsel , sier produktsjef Bernt Jostein Viste ved Norsk Protein i Stavanger.
Kategori 1
Han forteller at dyrekadaver i sjiraff-størrelse behandles som såkalt risikokadaver, og blir behandlet som såkalt kategori 1-materiale. Det vil si:
***** Dyr som er smittet eller mistenkt smittet av TSE (Transmissible spongiform encephalopathies)
***** SRM (Spesifisert Risiko Materiale)
***** Kadaver av drøvtyggere (storfe, sau, geit) som inneholder SRM
Kategori 1 innebærer først sterilisering, og kadaveret blir brent i 136 grader i 20 minutter under 3,2 bars trykk. I denne prosessen dampes vannet inn, og det som blir igjen er fett og beinmel, forklarer Viste.
Melet sendes til brenning i sementindustrien, som benytter ovner med egnede høye temperaturer.
Biobrensel
Fettet derimot, forbrennes i fyrkjeler som erstatning for olje, og blir til såkalt biobrensel. Det nærmeste anlegget av denne typen ligger i Fredrikstad, og der endte altså sjiraffen Georg opp, som biobrensel til husstander i Østfold.
Sjiraffen Georg gledet mange, både voksne og barn i sin tid i Dyreparken. Da er det kanskje en passende endelikt for sjarmøren å ende opp som brensel.
— Han er blitt til varme, sier produktsjef Viste.
