HOVDEN: – Dette året har vært veldig tøft. Jeg tenker på brannen hver eneste dag og kommer til å bære det med meg resten av livet, sier hytteeier Ole P. Bruun. Og brister i gråt.

Føler ansvar I sommer fikk han og Hovden Høyfjellssenter en bot på 300.000 kroner for brannen i januar i fjor . Røykvarsleren i hytta manglet batteri. Som følge av det kom aldri de tre danske jentene seg ut av hytta. Det er dette Bruun bærer på hver dag.

– Vi har ikke vært flinke til å sjekke at det var batteri i røykvarsleren, vi fikk straffen, og det er bare å akseptere det. Nå går vi gjennom hver hytte når gjestene reiser, sier han.

Han forteller at brannen har holdt ham våken mange netter.

– Føler du skyld?

– Folk sier: Du må ikke ta skylden på dine skuldre. Jeg vet ikke om jeg føler skyld, men som eier føler jeg selvfølgelig et ansvar, sier Ole Bruun.

– Hvordan klarer du å leve med dette?

– Jeg tenker som så: Ole, det er ikke du som har det verst, sier han og støtter hodet i hånda. Øynene fylles med tårer igjen. Fra kontoret har han utsikt rett ut på den flate marka der den nedbrente hytta sto. Han kommer ikke til å bygge den opp igjen.

– Nei, jeg vil ikke ha en lik hytte der. Men det er mulig jeg bygger noe annet der med tiden.

Lita bygd. Han har fått mye godord og forståelse både fra Vejstrup og Hovden. Og masse blomster.

– Huset mitt så ut som en blomsterforretning hele fjor vinter. Jeg har fått utrolig mye klemmer fra folk jeg ikke trodde jeg kjente. Det har vært godt at folk har kommet og trøstet meg og pratet med meg. Jeg har utrolig mange å takke, venner, kolleger og folk på bygda, sier han.

– Det er kjempetungt, men jeg må stå oppreist. Den strategien har jeg valgt fra første dag. Jeg tror det har vært terapi for meg å snakke med folk. Dette er ikke noe jeg kan feie under teppet, sier han.

Nordavind Ole Bruun husker fortsatt alle detaljer fra natten det begynte å brenne.

– Jeg har jobbet på Hovden i 30 år, og er vant til å alltid ha mobilen på nattbordet, i lomma eller ved siden av meg. Telefonen jeg fikk denne natten var den verste jeg kunne få, sier han.

Det var nordavind da han kjørte mot høyfjellssenteret, noe som gjorde at han kjente den brente lukta tidlig. Han visste at det var folk på samtlige hytter.

– Jeg kom rett etter brannvesenet men før alle andre. Allikevel var det for sent, sier han.

Bruun satte i gang med masse praktisk arbeid. Han rigget opp lyskastere, hjelpeapparatet ringte høyfjellshotellet og butikken og ba dem åpne.

Da han fikk tid til å tenke, kom alle spørsmålene. Hvordan og hvorfor var dette mulig?

– Hvis det hadde vært i Norge, hadde jeg dratt i begravelsene. Men det ble jeg frarådet å gjøre fordi det ikke er vanlig at ukjente folk dukker opp i begravelser i Danmark, sier han.

Grotesk attraksjon I tiden som kom ble den brente hytta en turistattraksjon. Folk stoppet bilen for å se, eller gikk tur forbi for å kikke. Først da politiet var ferdig med sitt arbeid, fikk Bruun lov til å rive hytta. Det var en lettelse.

Da politiet var ferdig med etterforskningen, fikk han beskjeden om at det manglet batteri i røykvarsleren.

– Jeg knakk sammen. Det var en grusom dag. Det er ikke mer å si om det.

Han har fått god hjelp fra kommunelegen i perioden etter brannen, og har vært på jobb hver eneste dag.

– Jeg er blitt spurt om jeg vil selge og flytte, men det gjør jeg ikke. Det er jo dette som er livet mitt, sier Ole Bruun.