KRISTIANSAND: Den nyvalgte presidentens plan er at Redningsselskapet kjøper inn små båter som er utstyrt med noen kanner drivstoff, strøm til flate batterier og hjertestarter.

Servicebåtene skal hjelpe uheldige fritidsbåteiere. Presidentens hjemby Kristiansand blir en av fire byer som får en slik båt i sommer.

— Vår plan er å teppebombe hele kysten med slike servicebåter. Antall lystbåter har økt kraftig, og vi får stadig flere medlemmer som forventer at vi er der, sier Jarlsby.

Drømmen er mellom 25 og 30 servicebåter som ikke skal inngå i beredskapen slik de 42 redningsskøytene gjør.

— Det skjer hele tiden uhell som ikke nødvendigvis fører til behov for redning. Det at vi er til stede tror jeg også fører til at folk oppfører seg skikkelig. Men vi skal ikke være noe politi, sier han.

Uvær

Redningsselskapets nye president engasjerte seg i selskapet da det blåste som verst for sju år siden.

— Jeg husker at jeg satt og så på tv da det var på det verste, og at jeg sa til kona at det der hadde det vært gøy å jobbe med, sier han.

Nå har det roet seg i Redningsselskapet, men ikke ute i skjærgården.

— Båtene blir større og utstyret blir bedre. Men evnen til å bruke båt og utstyr øker ikke nødvendig proporsjonalt. Mye av den bistanden vi yter, er til folk som ikke har satt seg godt nok inn i det utstyret de har.

— Hva er det vanligste problemet?

— Norske båtførere er veldig flinke og stort sett veldigansvarsfulle. Men det er for eksempel mange i dag som har fått seg kartplotter ombord uten at de har lært seg å bruke vanlige sjøkart. Det er farlig. I tillegg er det farten som kan bli veldig høy.

Mindre alkohol

Nicolai Jarlsby er utdannet siviløkonom, sitter til daglig i over 30 styrer og driver konsulentvirksomhet. Han har vært med på å få orden på økonomien i Redningsselskapet der 30 årsverk på land er kuttet.

På sjøen og i det forebyggende arbeidet skal aktiviteten likevel være like høy som før, og Jarlsby håper det skal være mulig å øke flåten betydelig

— Vi driver veldig nøkternt, og det gjennomsyrer hele organisasjonen, sier Jarlsby.

En del ting ser også ut til å gå bedre ute på sjøen. Alkoholbruken ser ut til å gå ned, mens bruken av redningsvest stiger.

— I årevis har vi drevet holdningsskapende arbeid når det gjelder bruk av redningsvest og sjøvett generelt. Nå ser vi resultater av arbeidet. Å bruke redningsvest har nesten blitt like vanlig som å bruke bilbelte, sier Jarlsby.

Mer penger

Redningsselskapet har i dag 42 redningsskøyter langs norskekysten. De har ansatt 150 til å jobbe ute på skøytene. I tillegg kommer 900 frivillige.

— I mitt hode er dette den beste frivillige organisasjonen i landet. Jeg blir utrolig stolt av den jobben frivillige og ansatte gjør, sier Jarlsby.

Selskapet har nå bestemt at de skal gå i balanse hvert år etter flere år med underskudd. De har lansert en ny givertjeneste (nautiskmil.no), og Jarlsby håper at sørlandske investorer, bedrifter og rederier vil donere til Redningsselskapet.

Sannsynligvis vil noen av dem få besøk av selskapet over sommeren.