SØGNE: Arvid Kjærvik sier til Fædrelandsvennen at dommen samsvarer med den historiske høyesterettsdommen mot Kristiansand kommune i fjor, og at rettspraksis er satt for fremtidige mobbesaker.
— Det var en målsettende dom og vi har en ny tidsregning. Domstolen har nå sagt sitt, og det er at skolene nå må rette sterkt fokus mot mobberne, og at møter mellom mobber og offer ikke holder. Offeret skal ha krav til å gå i fred, og skolene må ta den tøffe jobben det er å gripe inn mot de harde neglene og deres foresatte, sier han.
Vedvarende mobbing
Retten finner det bevist at Robert Liland ble utsatt for vedvarende mobbing på skolen i 2003 og 2004. Mobbingen bestod i omfattende vold, verbal sjikanering, trusler og utfrysning. Nivået på dette var ifølge dommen i strid med de krav som skolelovgivningen setter.
Retten kom fram til at skoleledelsen burde ha visst at mobbingen var mer omfattende enn de tilsynelatende kjente til, og det er ifølge retten vist uaktsomhet ved at det ikke ble satt i gang konkrete tiltak mot mobberne.
- For få verktøy
Liv Landaas, kommunalsjef for oppvekst i Søgne, sier at hun er enig i mye av det Kjærvik sier. Hun ikke vil ikke kommentere dommen direkte før hun har gått igjennom den med kommunens advokat, men hun sier at skolevesenet har få virkemidler til å følge opp en hardere linje.
— Utfordringen er at skolen har et svært begrenset handlingsrom overfor dem som mobber. Man kan utvise en elev i tre dager, men det kan ta ukevis før det skjer på grunn av saksbehandlingstid hos Fylkesmannen. Man kan også sende en mobber til en annen skole. Men ved ingen av disse tiltakene har man en garanti for at eleven slutter å mobbe, sier hun.
Hun mener at opplæringsloven må forandres dersom skolene skal få gode nok sanksjonsmuligheter mot mobberne.
— Jeg kan ikke gi noen konkrete forslag, men dette er en utfordring for lovgiverne. Skolene har for få verktøy, og alt vi kan gjøre er å jobbe godt med læringsmiljø og forebygging, sier hun.