Forskere ved Sørlandet sykehus vil dra ungdom med psykiske helseproblemer ut i naturen for å undersøke om behandling ute i det fri gir bedre effekt enn behandling innendørs. En gruppe ungdommer med psykiske helseutfordringer skal få terapi i naturen, på overnattingsturer og noen kortere turer. En annen gruppe skal få individuell samtaleterapi innendørs.

Målet er bedre psykiske helse, mestringstro, mindre angst og økt selvinnsikt.

— Bedre fysisk form og økte naturkunnskaper er sekundærgevinster. Men målet med behandlingen vår er, for begge gruppene, at de skalfå økt livskvalitet og bli tydeligere på sine fremtidsmål, sier Leiv Einar Gabrielsen.

Lite empiri

Han og Carina Ribe Fernee har hentet inspirasjon fra USA og Australia, og over nyttår setter de i gang med forskningsløpet som skal gå over fire år. Prosjektet skal foregå i regi av barne- og ungdomspsykiatrien ved Sørlandet sykehus.

De støtter seg på teorier om at det er et bånd mellom mennesker og andre levende organismer, og som argumenterer for at vår evne til å leve i balanse med naturen henger sammen med menneskets følelsesmessige og åndelige velvære.

— I norsk sammenheng er det forsket lite på dette. Og slike forsøk som vi går i gang med nå, er det lite av også internasjonalt, sier Fernee.

Naturferdigheter er en bonuseffekt av villmarksterapien. Padling, fiske, tenning av bål og rigging av leirplasser er ikke en del av terapien, men nødvendig å lære seg for å kunne delta i opplegget utendørs. Bildet er fra et pilotprosjekt i vår. Foto: Sørlandet Sykehus

Norsk vriI private, amerikanske wilderness therapy-behandlingstilbud kan ungdommene være borte fra foreldrene i uker og måneder. Behandlingen er oftest privat og svært dyr.

— Vi kan ikke kopiere de amerikanske og australske konseptene, men lager et opplegg tilpasset vårt samfunn og våre rammer. Det er i folkehelsesammenheng etablert at aktivitet i naturen er helsefremmende. For en del ungdom er ikke tradisjonell samtaleterapi det mest passende. Vi vil undersøke om de kan ha nytte av en annen måte å gjøre dette på, sier Gabrielsen.

Gruppene skal velges ved loddtrekning. Den ene gruppa får ordinær behandling. Den andre gruppa skal i tre måneder få all behandling utendørs. Mye vil foregå i gruppe, men det vil hver dag også være individuelle oppfølgingssamtaler med hver enkelt.

De fleste utfluktene vil være dagsturer, men det er lagt inn tre overnattingsturer for deltakerne av varierende lengde.

Doktorgrad

Turene går til steder rundt om på Agder, og inn i landet til blant annet Oggevann og Vestheiene.

Hva skjer om hypotesen bekreftes og gruppa som får friluftsterapi kommer godt ut?

— Dersom tilbakemeldingene fra ungdommene er lovende, vil det bli aktuelt å følge opp med en multisenterstudie. Da må flere sykehus involveres, og man vil få enda bedre informasjon som kan hjelpe oss å forstå feltet bedre og videreutvikle tilbudet.

Gabrielsen er prosjektleder for studien, og Fernee gjør dette som en del av et phd-løp.