Torhild Nesmann Halvorsen (f.v.), Kari Brunvatne Kleivset, Gerd Lillian Olsen og Beth Repstad (redaktør) er blant bidragsyterne til "I bestemors fotspor". Foto: Lars Hollerud
Karen Langenes forteller Beth Repstad om da faren tok med mor og fem barn på fem ukers ålefiske på Vestlandet i 1936. Foto: Arnfinn Håverstad
Boka handler om lokale kvinneskjebner og noen gamle oppskrifter. Foto: Lars Hollerud
Inger Marie Olsen bakte krigskransekake med poteter og havregryn. Foto: Arnfinn Håverstad

SØGNE : — Det finnes mye litteratur om kystens kvinner i vest og nord, men lite og ingenting om kvinnene langs sørlandskysten. Det er disse vi ønsker å løfte fram, sier Beth Repstad, redaktør av "I bestemors fotspor".

For å få sine formødres historier, måtte altså damene bak boka innlede samtaler med matoppskrifter for å få enda viktigere ord til overflaten.

Totalt 28 såkalte informanter, 25 kvinner og tre menn, har fortalt om et fordums hverdagsliv som i dag ville gitt heltestatus, men som den gang var dyd av nødvendighet.

Nå, når den reviderte og forbedrede boka gis ut i 2000 eksemplarer, er 12 av dem døde.

Dette er historier til kvinner som holdt hjulene både sammen og i gang og rakte hender til dem som trengte noe å holde i.

Krig

Som da krigen kom.

"Utpå ettermiddagen 9. april kom de første skøytene fra Flekkerøy med små og store om bord. Utrolig hva et hus kan romme når godviljen legges til. Alle som hadde anledning, åpnet sine hjem. Da kvelden kom, hadde vi fått plass til 13 hos oss", forteller Johanne Marie Jensen Kristiansen i boka. Hun hadde selv fem små barn og mann i uviss skjebne på havet.

"I bestemors fotspor" gir også glimt innom kystbutikkene, der kvinner ofte sto til rors.

Som Signe Amundsen, som i flere år drev butikken på Hallandvik og knapt nok visste hva ferie var, og som førte det meste, fra hammer og spade til undertøy og egg.

Haakon VII

Hjertevarme fantes også, og det helt inn i kongehuset.

Det var i 1914 Charlotte Kåløy opplevde å få sin rosjekte ødelagt av storm. Hun så ingen annen utvei enn å skrive til kong Haakon.

Jeg har hørt Tale om vor konges gode Hjertelag til at hjælpe dem som trenger Hjælp. Jeg vover derfor i Ærbødighet at bede om Hjælp til at faa en liden letvint Baad", skrev Charlotte, og la til at hun var 67 år, bodde alene på en øy, hadde en halv time å ro til nærmeste nabo og en halv mil til Harkmark kirke.

Og penger fikk hun. 80 kroner, akkurat nok til ny sjekte. Den fikk navnet "Maud".

Jeg frembringer min hjerteligste Tak. Med Bøn om Guds Naade og Velsignelse over vort kjære Kongehus. Hilsen med Tak, Underdanigst Charlotte Pedersen Kaalø.

Slik svarte kvinnen som mistet forloveden på havet, som livnærte seg ved å selge laks, poteter og keiserinnepærer, som pleiet sine gamle foreldre og som ble boende alene på Kåløy i 26 år.

Bilder

Boka, som er bearbeidet av historikerne Endre Wrånes og Thomas Olsen, byr ikke bare på skriftlige vitnesbyrd.

Den er også blitt en praktbok, ikke minst takket være Arnfinn Håverstads talende bilder.

De aller fleste av disse er nye i boka, som presenteres på Søgne gamle prestegård torsdag kveld.