TVEDESTRAND: — Jeg har lært utrolig mye på en gang. Om hvordan det er å jobbe i felt og situasjonen nord i Afghanistan hvor jeg jobbet, sier Erik Solfjeld.
Etter et halvt år i Afghanistan på oppdrag for Leger Uten Grenser kom han forrige uke hjem til Tvedestrand. På forhånd håpte han at oppholdet ville få ham til "å vokse, lære og utvikle seg som menneske".
— Jeg har bare vært hjemme litt over en uke, så det er for tidlig å si om jeg har vokst og utiklet meg som menneske. Men jeg vet at jeg har lært mye og opplevd ting som setter livet mitt i perspektiv, jeg verdsetter litt annerledes enn før jeg reiste, sier 29-åringen.
Sikkerhet
Fattigdommen og det konstante presset rundt sikkerhetssituasjonen gjør at han setter stor pris på å komme hjem til trygge Norge. Den eneste gangen han følte seg utrygg var da det brøt ut demonstrasjoner etter koranbrenningen, og sørlendingen er ikke skremt fra å søke seg til utlandet senere.
For meg ga dette mersmak
— For meg ga dette mersmak. Jeg skal på trening igjen i mai, og hvis det er oppdrag som passer meg etter det vil jeg vurdere det, fortsetter Solfjeld.
Før han kan ta på seg nye oppdrag må han være hjemme minst et halvt år. Hvor turen eventuelt går da er opp til hvor Leger Uten Grenser trenger hans kompetanse.
Allsidig bakgrunn
Solfjeld har bakgrunn fra militæret og tilbrakte blant annet et år i Kosovo. I tillegg har han markedsføringsutdannelse på Handelshøyskolen BI og jobbet som møbelsnekker hos familiebedriften i Tvedestrand.
— Jeg har hatt nytte av litt av alt jeg har erfaring med. Militæret var positivt med tanke på kulturforskjeller og sikkerhetsproblematikken, mener den tidligere soldaten.
Leger Uten Grenser åpnet nylig et traumesenter i Kunduz nord i Afghanistan, og Solfjeld hadde blant annet ansvar for alt vedlikehold inkludert elektronisk utstyr her.
I tillegg sørget han sammen med sine assistenter for supplering av medisiner og andre forsyninger, og lære opp og veilede lokalt ansatte.
Noe ble kjøpt av lokale leverandører, mens andre ting måtte bestilles fra utlandet. Det viktigste var å få sykehuset til å fungere, forsvant strømmen måtte de ordne det.
Samhold
— Vi var et team som jobbet tett sammen. Jeg hadde to gode assistenter som jeg var med hver dag og vi utviklet et vennskap, forteller Solfjeld.
Det tette samholdet og å overfinne noen av de mange utfordringene som teamet møtte, er høydepunktet han sitter igjen med fra oppholdet.
Assistentene snakket engelsk, mens de hadde med tolk når de møtte andre afghanere.
— Jeg vil absolutt anbefale andre å søke seg ut.