KRISTIANSAND: — Snart kommer en ny bok om Sørlandet.

Nå igjen?

— Ja, det har jo skjedd ganske mye siden sist.

Hvor mange kart- og veibøker har det blitt?

— Tja, åtte unike. Flere er revidert noen ganger. Den aller siste fra trykkeriet, Kystriksveien fra Steinkjer til Bodø, er nå ute i sin fjerde versjon.

En ikke hvilken som helst distanse, men den eneste i hele Skandinavia som er med på National Geographics liste over verdens 101 mest severdige.

— Ja, der er det usedvanlige mye vakkert å se, så som Torghatten, Kjerringøy, De Syv Søstre, Saltstraumen, Svartisen, Petter Dass-museet...

Det er vel ganske lukrativt å skrive slike bøker?

— Det går i balanse, ikke mer. Lønnen er gleden. Landet er vakkert og dette er gøy.

Ikke å anbefale

Hvor vil du absolutt ikke dra tilbake?

— Jeg er flink til å fortrenge dårlige opplevelser. Og egentlig er det jo noe fint og positivt med alt. Men i Østerdalen ser du stort sett skog og atter skog.

Og hvis du blir lei av dette, kan du jo svinge innom skogbruksmuseet i Elverum?

— Nettopp. Noen steder er nok veldig oppskrytt, når sant skal sies. Egentlig har jeg aldri likt Stavanger, heller.

Er det ikke derfra du er?

— Jo.

Anbefale

Hva vil du absolutt anbefale?

— En sommertur til Rødøy sør for Bodø og opp til øyas høyeste punkt, Hestmannen. Opplevelsen av midnattssol akkurat der, var enorm. Lysefjorden med Prekestolen og Kjerag bør også oppleves, hvis man har mulighet.

Når blir du ferdig med å skrive veibøker?

— Aldri, sannsynligvis.

Hvordan startet virksomheten?

— Ved en tilfeldighet. Jeg ble spurt om å lage bok til Kristiansands 350-årsjubileum i 1991, og erfarte at det var ganske artig.

Bøkene dine er alltid stappet med faktaopplysninger. Det kan vel være en risikosport i seg selv?

— Du kan så si. Steigen er blant annet kjent for en fin strand. Jeg har plassert den på Hammarøy. Men skal du gardere deg mot feil, bør du ikke reise deg fra senga.

Sol

Er det sant at du bare tar bilder i solskinn?

— Nei. Men det er sant at jeg liker solskinn best.

Dessuten liker du visst å sykle?

— Det kan du si. Hver dag til og fra jobben på UiA.

Hva gjør du der?

— Jobben heter prosjektleder og innebærer nå blant annet forberedelser til nytt studieår. Egentlig er jeg som poteten, og kan brukes til det meste. Det store unntaket er jobb bak et kateter.

Om et par år er du muligens pensjonist. Hva gjør du da?

— Jeg må i alle fall rydde i bildearkivet.