Jon P. Langfeldt (t.h) ber daglig leder Leif Rune Sangesland "Hos naboen" om umiddelbart å fjerne istappene som henger over sitteplassene ute. ?Det gjør vi med det samme, sier Sangesland. Foto: Torstein en
- Det holder ikke å sette opp slike skilt. Snø og is skal fjernes, sier Jon P. Langfeldt om "varselvimplene". Foto: Torstein en
Denne istappen i Dronningens gate veier kanskje 20 eller 30 kilo. Foto: Torstein en
- Dette holder ikke, sier Jon. P Langfeldt om plankene som settes opp for å advare forbipasserende om rasfare. Foto: Torstein en
Når det blir mildt etter en kuldeperiode, er farenekstra stor for istapper som knekker Foto: Torstein en

KRISTIANSAND: — Disse må vekk, her er det jo sitteplasser også, sier avdelingsingeniør, Jon P. Langfeldt i Kristiansand ingeniørvesen.

Vi er utenfor restauranten "Hos naboen" i Markens gate, og er med ingeniørvesenet i Kvadraturen for å se på alle istappene som har invadert byens hustak. Langfeldt går inn og ber betjeningen om å fjerne isen.

To truffet

— Det skal vi gjøre med en gang, sier daglig leder Leif Rune Sangesland og finner frem en stige.

— Det er ingen som sitter der ute nå om vinteren, men vi skal selvfølgelig fjerne istappene, fortsetter han.

Varmekablene i takrenna har visst ikke gjort nytten, for en rekke små, spisse istapper har samlet seg der. Forrige uke ble to mennesker truffet av istapper i Markens gate, men ingen av dem ble skadet. Nå har huseierne i Markens gate stort sett gjort jobben sin, og avdelingsingeniøren er fornøyd. I Dronningens gate er det langt flere istapper.

— Se på denne. Den veier kanskje 20 eller 30 kilo, sier Langfeldt og peker på en stor istapp.

— Det kan gå riktig ille dersom noen får den i hodet, sier han.

I år er det spesielt mange istapper i byen.

— Vinteren har vært lang og kald, og da vokser istappene seg store, forklarer Jon. P. Langfeldt.

— Hvor stor sannsynelighet er det for at en går under en istapp akkurat idet den knekker og faller?

— I seg selv er ikke det så sannsynelig, men det kan få ganske alvorlige konsekvenser når det først skjer. Folk skal kunne føle det trygt å gå på fortau, svarer Jon P. Langfeldt.

Vokser hele vinteren

Langs flere tak henger det spisse istapper. Når temperaturen stiger blir snøen tung, og faren for ras øker. Etter hvert som istappene fanger opp mer vann og blir tyngre øker faren for at de knekker. Når det blir mildt, er faren ekstra stor for istapper som knekker. Derfor bør fotgjengere passe på når de er ute og går vinterstid.

— Man må være oppmerksom og ikke gå der det er satt opp skilt eller sperringer. Man kan se litt mer opp, og kanskje gå på andre siden av gaten enkelte steder, oppfordrer Langfeldt, som minner om at huseier har ansvar for å rydde tak for snø og is.

— Når vinteren er lang, blir dette ofte glemt, eller ikke gjort skikkelig, sier avdelingsingeniøren.

Isen skal fjernes

Flere steder settes det opp planker eller rasfareskilt, og mange tror at de da har ryggen fri dersom det kommer et snøras eller en istapp i hodet på forbipasserende.

— Det er ikke godt nok. Det vil alltid bli diskusjoner om skyld i slike saker, men regelen er at huseier skal fjerne snø og is fra tak, sier han.

Avdelingsingeniøren mener at det er mange huseiere som ikke gjør plikten sin i Kvadraturen.

— Kvadraturen er stor, og mange av eiendommene eies av personer eller selskaper som ikke befinner seg i byen. Da ser vi ofte at is og snø ikke fjernes fra tak, sier Langfeldt.

Bøter er sjelden

I teorien kan huseier få bot dersom snø og is ikke fjernes, men dette er foreløpig ikke praksis I Kristiansand.

— Det er en veldig omstendelig prosess der en må vurdere risikoen. Dette må også samordnes med politiet.