Gode ord og hjertelig takk fikk hun også, den opprinnelige mandalitten som slo seg ned i Søgne i 1972 og som siden har gjort mye for mange.
I flere minutter var hun ute av stand til å si noe som helst, mens det langsomt seg inn at ordføreren, helse— og omsorgssjefen, lederen av frivillighetssentralen, familiemedlemmer, et par pressefolk og andre kom for å applaudere hun som har gjort så mye uselvisk for andre.
Sånn sett har hun ikke fått penger i lønn siden hun pensjonerte seg fra servitørjobben på Caledonien.
Pengene hun mottok onsdag, 10.000 kroner, er forresten gitt av en lokal organisasjon som synes det er greit å være anonym.
Men buketten var det ordfører Åse Severinsen som ga.
Lykkeligere samfunn
De verbale blomstene satt løst hos så vel Severinsen som Rachel Caroline Papa, frivillighetssentralens daglige leder og tjenestesjef Gustav Skretting.
Sistnevnte viste blant annet til en forsker fra New Zealand som har kommet fram til at et samfunn blir lykkeligere der frivillighet er utbredt.
Hun som vantro tok i mot, har bidratt med så mye frivillig at hun hadde visse vansker med å nevne alt på strak arm.
Litt av hvert
— Jeg bidro vel litt i turnforeningen og skolemusikken da ungene var små. Siden har jeg gitt noe med leksehjelp og vært flyktningeguide. Så har vi bingoen, der jeg hjelper eldre med demens til å spille etter å ha hentet noen av dem fra Langenes og Lunde. I det arbeidet bidrar også skoleelever fra Tinntjønn. Mandag skal jeg forresten til Stavanger og styremøte i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
— Pluss husmorlaget, viskes det fra sidelinjen.
— Ja visst, jeg må jo ikke glemme dem.
— Hva skal du bruke pengene til?
— Pengene? Å, ja. De går rett inn i feriebudsjettet. Jeg har alltid hatt lyst på en tur med Hurtigruta.