LILLESAND: — Good morning, good morning. How do you do today, synger barna i Borketun barnehage. De er med i en gruppe tre til fem-åringer som lærer engelsk i barnehagen.- Prosjektet har tatt helt av. Vi får litt bakoversveis. Det sier Turid Stenbro, enhetsleder i Borketun barnehage og koordinator for det internasjonale fellesprosjektet «Engelsk i barnehagen» sammen med Bergstø barnehage og barnehager og skoler i Nord-Irland og Spania. Dessuten er det kommet henvendelse fra et pedagogisk forlag om å lage bok om dette. Borketun og Bergstø barnehager er virkelig satt på kartet. To år siden

— Det begynte for to år med en idé om at barna skulle lære å uttale engelsk. Så ballet det på seg. Vi hyret inn engelskfødte Polly Stormoen, hun jobber i barnehage i Grimstad. Hun formidler tradisjoner, sanger, regler, leker og leser på engelsk i to samlingsstunder i uka. Alt går på engelsk. Og ungene er virkelig med. - Vårt poeng er ikke at ungene skal lære engelsk. Det viktigste er at de får generell språkstimulering. Vi har sett at barn som nesten ikke hadde språk på norsk, de kom i gang med dette opplegget. På besøk

— To lærere fra HiA er med på prosjektet for å drive forskning og bistå barnehagene med metodikk som også skal kunne brukes i småskolen. Gjennom høyskolens kontaktnett fikk vi kontakt med institusjoner i Nord-Irland og Spania som også innfører andrespråk i tidlig alder, forteller Turid Stenbro. Hun har vært i Nord-Irland og sett hvordan de praktiserer dette, og håper å komme til Spania i november. Pengene til reisene kommer fra Europakommisjonens Sokrates/Comenius program. Neste skoleår er det barnehagene i Lillesand som skal være vertskap for lærere fra Nord-Irland og Spania.- Og jeg som ikke helt har kontroll på engelsk fagterminologi, ler Turid Stenbro. Men det får hun hjelp til.Gruppen som ellers består av barnehagekonsulent Kari-Johanne Henriksen, barnehagestyrer Gunvor Benestad Lia, førskolelærer Anne Kathrine Østerberg Skaar, Polly Stormoen og de to HiA-lærerne, var sammen på den greske øya Lesbos en uke på etter sommeren for å lage et synopsis til boken. - Prosjektet har skapt store ringvirkninger. Ungene vinner på at vi har fokus på språkstimulering, og vi som pedagoger får utvidet perspektivet ved å se hvordan andre jobber. I Nord-Irland begynner de med å undervise i lesing og skriving i treårs-alderen, de leker mye mindre og det er mye mer kustus. Så kan man spørre seg hvordan ungene trives med det, sier Turid Stenbro, omringet av glade unger.