LILLESAND: — Jeg er litt nervøs, men du så fint været er! Da det regnet og tordnet på torsdag var jeg ganske bekymret, sier Britta Meier.Klokken er ti om formiddagen, og den vakre bruden står på brygga i Bergstø med fem venninner fra Tyskland. De går om bord i båten som skal frakte dem til det vesle fyrtårnet i havgapet utenfor Lillesand. Der Britta skal gifte seg med sin Per Olav.- Det er som i eventyrene. Hun ser ut som Askepott, og omgivelsene er nydelige. Det er så grønt og stille, sier Katrin Ebel og kikker utover fjorden.I likhet med flere av de andre gjestene, er det første gang hun besøker Norge. Britta er født og oppvokst i Tyskland, men flyttet til Lillesand for syv år siden.- Besteforeldrene mine hadde hytte på Birkeland, og jeg dro hit som femtenåring. Det ble flere turer, og jeg forelsket meg totalt i Lillesand, forteller Britta henrykt. Flaskepost

Det er ikke bare den lille sørlandsbyen hun har forelsket seg i.- Jeg er så glad! Jeg er så lykkelig! I dag skal jeg gifte meg med mannen i mitt liv, sier hun høyt mens det glitrer i øynene.En av jentene åpner en flaske hvitvin som blir sendt på rundgang.- En for alle og alle for en, ler Britta og tar en slurk.Når det er tomt lager de flaskepost. Jeg sitter og venter på brudgommen. Livet er herlig, skriver bruden før hun kaster flasken på sjøen.- Mamma pleide alltid å si at når man treffer den rette så vet man det. Tidligere tenkte jeg at det ikke fantes slik kjærlighet, og at Shakespeare måtte vært full da han skrev Romeo og Julie. Men da jeg møtte Per Olav var det virkelig som i en klissete kjærlighetsroman, sier Britta. Fyrtårn som symbol

Fyret begynner å nærme seg, og sightseeingbåten med resten av gjestene kjører forbi.- Da sønnen min, Maximilian (7), ble født valgte jeg fyrtårnet som et symbol for det jeg vil være for ham. Jeg vil være lyset som leder han hjem dersom han går seg vill i mørket. Siden den gang har fyrtårn alltid betydd noe spesielt for meg, forteller Britta.Det er to-tre år siden hun og Per-Olav var på Saltholmen første gang.- Jeg fikk helt gåsehud, og det var som om fyret snakket til meg. Vi visste med én gang at dette var vår plass, og stedet vi skulle gifte oss. Første vielse

Båten legger til, og brudens far ledsager datteren opp mot fyret. I fyrhuset er de to rommene smekkfulle med forventningsfulle gjester.Det blir stille noen sekunder før sangen «You raise me up» av Rolf Løvland og Josh Groban fyller luften. Britta kommer inn arm i arm med faren, gjennom fyrlykta. Det er nesten ikke et tørt øye å speide i lokalet.- Akkurat nå opplever vi noe av det vakreste livet har å gi. Dette at størst av alt er kjærligheten. Det er første gang noen blir viet her, og en finere katedral skal du lete lenge etter, sier prest Tor Marius Gauslaa under vielsen.Maximilian kom med ringene, og paret sa ja.Etterpå bar det ned til forfriskninger i sjøbua før en times båttur i skjærgården, og fest om kvelden.- Dette er helt ubeskrivelig. Så sterkt og gripende at jeg finner ingen ord, sa en tydelig beveget brudgom.Gjestene var vitne til et virkelig, lite eventyr.susanne.egenes@fedrelandsvennen.no