JORDAN BEIRUTKanskje det ikke var så mange som kjente den unge politikeren selv, Pierre Gemayel, som ble Libanons industriminister etter valget i fjor. Men etternavnet: Klanen Gemayel var ikke enkel å komme utenom, spesielt ikke under borgerkrigen i Libanon 1975-90. Farfar Pierre Gemayel grunnla partiet Karaeb i 1936. Det er kanskje bedre kjent som Falangistene, og mest beryktet for sin milits som sto bak massakren i Beiruts palestinske flyktningeleire Sabra og Shatila i 1982. Onkel Bashir Gemayel var falangistenes sterke mann under borgerkrigen, til han i 1982 ble offer for et syriskinspirert attentat like før han skulle tas i ed som Libanons president. Pierres far Amin Gemayel overtok vervet etter sin drepte bror, og var Libanons president fra 1982 til 1988. president.

Den unge Pierre Gemayel var, bare på grunn av etternavnet, et god tips på en fremtidig president, en stilling forbeholdt kristne maronitter ifølge avtalen om maktfordeling mellom Libanons 18 religiøse sekter. Om ikke ukjente gjerningsmenn hadde skutt og drept ham forrige tirsdag.Det er langt fra uvanlig med slike politiske familier i Midt-Østen. Men umiddelbart kan det virke mer overraskende at også det «moderne» Libanon, det aller nærmeste man kommer et vestlig inspirert demokrati i den arabiske verden, i den grad domineres av noen få etternavn. Det understreker at Libanon fortsatt er et land hvor familie, slekt, klan, stamme og religiøs sekt er viktigere enn nasjonen og viktigere enn politisk ideologi.— Det libanesiske oligarki har opprettholdt sin makt, og politiske posisjoner går i arv som familienavn, sier den palestinsk-libanesisk-amerikanske sosiologen Halim Barakat.I fjor så man det etter drapet på landets tidligere sunnimuslimske mangeårige statsminister, Rafiq Hariri. Sønnen Saad Hariri (da 35), hadde på det tidspunkt så godt som ingen politisk erfaring, og hadde ikke tidligere vist noen interesse for området. Men da faren var ute av bildet, bestemte familien at Saad Hariri var rette mann til å overta. Nå er han medlem av parlamentet og en av Libanons mest innflytelsesrike politikere. Playboy.

Druserlederen Walid Jumblatt var i sin tid kjent som playboy. Men siden begynnelsen av det 19. århundret har Jumblatt vært et navn som forpliktet politisk. Da Kamal Jumblatt ble drept under borgerkrigen i 1977, var det ingen vei utenom for Walid Jumblatt. Siden har han vært drusernes politiske frontfigur.Suleiman Franjieh er en fremtredende pro-syrisk politiker, som før drapet på Hariri og parlamentsvalget i fjor var innenriksminister i Libanon. Faren, Tony Franjieh, var også en fremtredende politiker, før han ble drept av en rivaliserende kristen milits i 1978. Farfaren, også med navnet Suleiman, var presidenten som i 1976 inviterte syriske militærstyrker til Libanon for å beskytte landets kristne under borgerkrigens første år.Dory Chamoun er en fremtredende anti-syrisk politiker. Hans far, Camille Chamoun, var president i 1950-årene og grunnla siden det Nasjonal-liberale parti med tilhørende milits, kalt Tigrene. Partiet ble først overtatt av den yngre sønnen Dany Chamoun, som ble myrdet i 1990, senere av dennes eldre bror Dory Chamoun. Drept av bilbombe.

Nåværende pro-syriske president Emile Lahoud har en sønn ved navn Emile Emile Lahoud, som inntil i fjor satt i parlamentet. Nayla Mouawad, som godt kan bli den arabiske verdens første kvinnelige president, gikk inn i politikken da mannen hennes, president René Mouawad, ble drept av en bilbombe i 1989. Bashir Gemayels enke, Solange Gemayel, ble valgt inn i parlamentet i fjor. Det samme ble Strida Geagea, kona til den da fengslede, kristne eks-militslederen Samir Geagea, som nå tilhører Libanons absolutte elite igjen.Det er imidlertid ett viktig unntak fra «familieforeningene» i Libanon. Svært lite er kjent om Hizbollah-bevegelsens leder Hassan Nasrallahs foreldre, søsken, hans kone eller hans tre barn. Barna skal være 16, 21 og 26 år, men hva de heter eller hvordan de ser ut, er en godt bevart hemmelighet.Tekst: Thomas Heine,Jyllands-Posten