FLEKKEFJORD: Det er lokalhistoriker og lege Knut Sand Bakken som foreslår at gaten som slynger seg gjennom Hollenderbyen får nytt navn. Det vil ifølge Knut Sand Bakken være mye lettere å forholde seg til navnet «Hollendergata» enn Dr. Kraftsgate, som er dagens navn.Kultursjef Sverre Hjelleset i Flekkefjord er enig i at Hollenderbyen bør framheves, og at det av den grunn ikke ville være unaturlig med et slikt navnebytte. Fordi Dr. Kraftsgate er så innarbeidet, vil han likevel ikke anbefale hovedutvalg for kulutur å gå inn for en slik navneendring. Johan Andreas Kraft var distriktslege i regionen fra 1834 til 1893. Han var også ordfører og stortingsmann. Gaten ble oppkalt etter ham i 1901.Det er ikke første gang det har vært foreslått at Flekkefjord skal få sin egen Hollendergate. I 1924 vedtok formannskapet i Flekkefjord med tre mot to stemmer at Fjellgaten ikke skulle endres til Hollendergata.Knut Sand Bakken viser til at gatenavn er dynamiske, og kan endres og tilpasses tid og behov.— Det er nødvendig for Flekkefjord å markere det som særpreger byen. Ved å få en egen Hollendergate vil det være mye enklere både å markedsføre og finne fram til Hollenderbyen, mener Knut Sand Bakken.I den omdiskuterte gaten ligger Flekkefjord museum. Museumsbestyrer Arild Johannessen mener at bydelens egenart ikke konkret er knyttet til Hollendere eller Hollendertiden. Han viser til at det i dag ikke er noen fysiske spor etter denne perioden, og at en derfor må være varsom med en slik omgang med historiske fakta.Det har aldri bodd hollendere i Hollenderbyen. Navnet på deler av den nordre bydel i Flekkefjord sentrum stammer fra trelasthandelen med Holland. Pælene som deler av Amsterdam holdes oppe av, ble trolig skipet ut blant annet fra Flikkestø i Hollenderbyen.