HAMAR: – Jeg stiller meg positiv til et ritual for inngåelse av partnerskap for homofile i kirken. Det foregår en prosess innad i kirken på dette området, og jeg ønsker at det skal være mulig. Men kirken må få juridisk tillatelse. Det må komme en lovhjemmel fra myndighetene først, sier hun

Hun understreker at dette er noe hun vil arbeide for, og som trolig vil måtte gå steg for steg.

Solveig Fiske forteller at hun har hatt et engasjement for de homofiles livssituasjon siden hun var nyutdannet prest og begynte i Hamar bispedømme i 1982. Hun kom i kontakt med to homofile menn og ble med i en tverrfaglig støttegruppe sammen med mannen sin. Dette gjorde henne bevisst når det gjaldt homofiles livsituasjon og livsutfordringer. Hun fikk et engasjement som hun har båret med meg siden.

Hun tok tidlig på 1990-tallet opp de homofiles situasjon på Kirkemøtet, og mener at det ikke er så underlig for en som har gjennomlevd siste del av kampen for kvinnelige prester å være opptatt av de homofile.

Hamar-biskopen understreker at det i dag er to likestilte homofilisyn innad i kirken, og at det foregår en intern prosess.

For statskirken

Hamar bispedømme har lang tradisjon for å være et liberalt bispedømme. Det var i Hamar Norden fikk sin første kvinnelige biskop og Norges første kvinnelige prest Ingrid Bjerkås ble ordinert, og det var i Hamar den lesbiske presten Siri Sunde fikk virke også etter hun hadde inngått partnerskap.

Men Rosemarie Köhns etterfølger har ingen «opprørske» holdninger når det gjelder statskirken. Den er hun for.

– Jeg tenker at statskirken er en viktig del av folks liv og legitimerer det i samfunnet. Statskirken profilerer at religion er en viktig del av samfunnet og for menneskene i samfunnet vårt. Den skal legge til rette for vår kirke, men den må også lovmessig og økonomisk legge godt til rette for andre tros— og livsstilssamfunn.

Hun ser for seg den framtidige kirkeordningen med en statskirke omtrent som i dag, men med noen lovendringer og demokratiseringer. Blant annet mener hun det bør bli direktevalg til bispedømmeråd og valg til Kirkemøtet.

Gjøre seg kjent

– Hvordan er det å etterfølge en så profilert forgjenger som Rosemarie Köhn?

– Biskop Rosemarie Köhn var jo Nordens første kvinnelige biskop. Hun var svært etterspurt også utenfor Hamar bispedømme, og hun representerte Den norske kirke mange steder. At hun påtok seg den oppgaven, var viktig for kirken. I dag er det ikke lenger kontroversielt med en kvinnelig biskop. Derfor er det naturlig at jeg i hvert fall i begynnelsen bruker mye tid innad i Hamar bispedømme, sier Fiske.

Hun ser fram til å besøke alle de ti prostiene i bispedømmet i løpet av månedene mars, april og mai.

54-åringen føler seg som en moderne kvinne med tre barn og ektemann. Hun kjenner at hun har mye arbeidslyst og arbeidsglede.

Asylsøkerbarn

Biskop Fiske har planer om å engasjere seg på samfunnsområder der hun mener det er mangel på menneskeverdige forhold. Noe av det første hun gjorde som biskop, var å overlevere en underskriftsliste sammen med Margreth Olin til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), der det blant annet ble krevd at ingen barn skal sitte i asylmottak i mer enn to år.

– Vi hører jo om asylsøkerbarn som sitter og venter i årevis. Det synes jeg er uverdig, sier hun.

Hun vil også satse på å styrke trosopplæringen.

– Det foregår en storstilt satsing på oppbygging av bred trosopplæring i kirken. Det er jeg opptatt av at vi skal lykkes med. Barn og ungdom skal få gode tilbud om trosopplæring.

Fiske er overbevist om at god kunnskap og tilhørighet til egen religion er med på å bygge ned fordommer og usikkerhet knyttet til andre religioner.