OSLO: En halv time igjen av fotballtreningen — endelig er Thor Joachim Haga varm.

— Jeg ble stående mye stille den første timen. Det hjalp da vi begynte å spille. Jeg er hengende spiss, sier 27-åringen, og prøver å få kontroll på ballen, som spretter mer enn han har sans for.

— Ikke noe å bli sur for. Du kan ikke regne med full treff to ganger.

Lars Olav Karlsen trår trøstende til.

Selv har han litt vondt i føttene.

— Jeg har aldri hatt fotballsko på beina før. Hva skulle jeg med sko med knotter? Jeg var alltid den siste som ble tatt ut på skolelaget. Fotball er egentlig totalt meningsløst, sier 28-åringen, som drives av vinnerinstinktet alene.

Stian Birger Lindhom (23) ser lyst på den store finalekampen.

  • I natt drømte jeg at vi vant 2 -0 over Vålerenga, sier han.

Trioens mål er å trenge gjennom Vålerengas forsvarsrekke, de drømmer om å spille seg inn på motstandernes sekstenmeter.

Det vil være en liten seier. De tror de skal klare det ved hjelp av en himla offside.

Fædrelandsvennen har vært på Manglerud Stadion og sjekket ut de tre sørlendingene som representerer landsdelen for nerdelaget, ledet av Erik Thorstvedt.

Uvisst av hvilken grunn er Grimstad best representert.

— Vi utelukker ikke at Høyskolen har mye av skylden, ler Stian Birger, Thor Joachim og Lars Olav.

— Her avles nerder på løpende bånd. Vi analyserer ikke inngående, men fryder oss i stedet over populariteten. Dessverre er vi et forbigående fenomen. Om et noen måneder er vi glemt. Derfor nyter vi øyeblikkene her og nå, sier de og hutrer i høstmørket.

I seks tv-kvelder fremover skal vi følge Norges nye fotballyndlinger før Vålerenga-kampen om to uker.

Interessen for nerdelaget er formidabel.

— De er sjarmerende og morsomme å se på. De lærer fort. Det er lett å bli glad i dem. De tenker så fint, sier fjortisene, Sandra, Anna, Sara og Marte, og knipser bilder med mobilen fra sidelinjen.

Det er en broket forsamling som ruller ut på gressmatten.

— Bare dere blir varme er det greit, roper trener Erik Thorstvedt og smiler skjevt.

Grimstad-guttene småløper sammen med resten av Tufte-gjengen opp og ned banen i grønne drakter og gule strømper. De holder hverandre i hendene og leker at de flyr under lysmastene.

Oppvarmingen er ikke helt etter boka.

Etter en god takling stiger lagmoralen.

— Få ballen i mål. Blås i hvordan det gjøres. Det er dét fotball handler om. Dere mister litt hodet i det ballen kommer, roper Thorstvedt.

Halvspilt i omgangen er det fortsatt ingen mål.

Men så kommer Stian Birger byksende.

— Rett i sikringsboksen! stråler han.

Tufte-gutta er i siget.

Lars Olav mobiliserer, demper ballen på magen før den igjen spretter i været. Men i det ballen lander, har han allerede plassert den store kroppen sin frekt og freidig foran keeper. Klint innpå. Nærmere er det ikke mulig å komme.

— Offside?

-Regler bare ødelegger, mener vaktmesteren på MMI, som har sittet 30 timer i kø og ventet på autografen til Tom Cruise da han var i Oslo sist.

Lagkamerat Martin har rukket opp i feltet. Han skjønner hva som skjer, tråkler seg langsomt vei og skyter.

Keeper ser bare kropp, han er sjanseløs.

Målscorer Martin (26) er fornøyd.

Under Norway Cup i sommer visste han en stund ikke hvor han spilte, og måtte ut på sidelinjen til Thorstvedt for å få svar.

I dag har han scoret mål!

  • Koordinasjon med ball i fart og så treffe også. Det er interessant. Jeg pleier å ha problemer når ballen er i bevegelse, forklarer han.

Fotball-Norge er tilført et nytt og befriende språk. I Tufte I.L. snakker de heller ikke om å fylle bakrommet, dødballer og 4-4-2 formasjoner.

Martin har varmet opp på sofaen med personlighetspsykologi og spørsmål knyttet til etikk og moral i dag.

  • Jeg er technofil og synes det er givende å stille spørsmål. Jeg vil vise hvem jeg er og hva jeg driver meg, og også lære noe nytt, sier han.

Men han gruer seg til kampen mot Vålerenga.

De kommer til å slå oss, innrømmer han.

  • Senk skuldrene gutter, beroliger Erik Thorstvedt.

— Finalen er en bonus. Vi har gjort det helsikes bra. Det er fantastisk flott at vi har klart å score ett mål. Ingen forventer noe av oss i finalekampen. Men gi jernet på de siste fire treningene. Vær sultne ulver - og jag i flokk, lyder beskjeden fra treneren som har lagt opp en defensiv taktikk på Ullevaal.

Hjelpetrener Andreas Kullerud Larsen liker det han ser på Manglerud Stadion.

— Utviklingen på to og en halv måned er enorm. I starten var dette det mest elendige laget jeg har sett i hele mitt liv. Alle løp mer eller mindre hvileløst etter ballen. Men så glade over å score på trening har jeg aldri sett noen bli. For andre lag er det scoring i kamp som teller, sier han.

Vaktmesteren på Stadion, Bjørn Magne (Magnum) Henriksen ser imidlertid ikke bort fra at Vålerenga kan bli overrumplet av Tufte. Hele familien følger gjerne treningene til Tufte to ganger i uken.

— Vanlige fotballag er ikke vant til denne type fotball. Jeg tror Vålerenga kan få problemer med markeringene sine.

Etter to timer forlater Tufte-gjengen treningsfeltet med såre bein og muskler som verker.

Erik Thorstvedt er fornøyd.

-Vi er blitt en fin gjeng. Vi snakker mestring nå - uansett nivå. Guttene er gløgge og tenker taktisk. De er flinke på strategispill, mange av dem, og det kommer godt med. Viljen til å stå på og lære noe nytt gjør meg rørt. Min drøm er at vi scorer mot Vålerenga - bare én gang, sier han.

Heia Tufte! Heia Tufte!

Se de flotte bildene i Fædrelandsvennens papirutgave lørdag!