BIRKENES: — At jeg overlevde er bare helt fantastisk. Alle marginene var på min side. Det er som å være født på nytt, jeg føler meg sju dager gammel, smiler Knut Suggelia.Med krykkene hiver 45-åringen seg oppover den bratte vindeltrappa utenpå kontor- og verkstedbygget på Tollnes. Det er ikke helt enkelt å holde seg borte fra «blåbygget» der det monteres ekstrautstyr til gravemaskiner.Det var i 17.30-tiden forrige mandag det hele skjedde. Knut var i ferd med å skrape skogsbilveien nedover mot den fraflyttede gården Suggelia på vestsiden av Herefossfjorden, omtrent 16 kilometer nord for Birkeland. Planen var å holde på utover kvelden for å gjøre veien mest mulig i stand til å ta imot store tømmerbiler.- Jeg hadde kjørt bortover en flate og skulle opp på en bakketopp før nedstigningen mot fjorden da høvelen huket tak i veien. Resultatet var at den rundt åtte meter lange maskinen skled ned mot høyre, ut av veien og nedover en bratt skråning. Høvelen huket seg så tak i noe fjell og tok til å velte. Akkurat da den sto på høykant, fikk jeg kommet meg ut av styrehuset, tok sats og hoppet ned i ura, forteller han.Veihøvelen ble liggende med hjulene i været. Motoren sveiv, og Knut Suggelia ålet seg under for å prøve å slå den av. Imidlertid merket han at det hadde tatt fyr. Ikke lenge etter sto hele veihøvelen i flammer.- Jeg priser meg lykkelig for at døra til førerhuset ikke var låst. Hadde jeg blitt sittende, hadde jeg dødd på flekken, det to meter høye førerhuset ble helt flatt. Alt skjedde så utrolig fort, det var bare som et lite blunk, sier han.Veihøvelen hadde havnet på en hylle, 10 meter lenge framme ville det vært 50 meter rett ned.Det var langt fra folk. Stedet har bra mobildekning, men Knuts mobil, som hadde vært inne i førerhuset, var oppbrent.- Jeg hadde avtale med sønnen min om at jeg skulle ringe når jeg hadde en times jobb igjen. Jeg skulle kjøre den fire kilometer lange veien opp og ned flere ganger. Så det kunne blitt både 11 og 12 på kvelden før de hadde ant uråd. Dermed bestemte jeg meg for å gå. Det gikk tregt, jeg fikk ingen god etappetid, forteller han.Han hinket seg i vei med brukket ankel mot Nesbu to kilometer unna. Turen tok nok en time, uten at han kan si det sikkert. Gården ble nylig fraflyttet, men et familiemedlem hadde snakket om å dra opp på elgjakt. Dessverre var det tomt for folk. Men en gammel traktor sto på gården, og etter litt leting fant Knut nøkkelen. Og motoren startet.- Skriv at det var en 21 år gammel Valmet 705-4 med 14.000 kjøretimer! Den hadde nettopp fått sitt tredje batteri, sier Knut. Heldigvis hadde traktoren håndspeed.- Å få i gang traktoren var en enorm lettelse. Hadde jeg måttet gå ned til Stoveland, ville jeg sett mørkt på det. Det hadde tatt til å skumre, sier han.Vel framme på Stoveland ble han tatt godt hånd om og fraktet til sykehus i Kristiansand. Foten var både blå og skeiv, og legen hadde vondt for å tro at Knut hadde gått så langt på den.- Det var jo slitsomt, men på en måte klarer du å distansere deg fra smertene, sier Knut. Og legger til at det var et fint brudd. Og døtrene Emilie, Anna og Elise har behørig skrevet signaturene sine på gipsen.