Fredrikstad: – Mye tider på at dette er en massiv spredning. Jeg frykter mange flere sykdomstilfeller, sier Hans Blystad, overlege ved Folkehelseinstituttet, til Dagbladet. Leger avisen har snakket med, frykter at epidemien er langt verre enn den som herjet Stavanger i 2001. Da ble 28 personer smittet, og sju døde.
– Det er fare for at flere blir smittet, så lenge vi ikke har funnet smittekilden. Det haster, sier Per Engstrand, leder for beredskapsrådet som kun blir aktivert ved katastrofer, til VG.
Hittil har tre eldre mennesker mistet livet i epidemien, to kvinner og en mann, alle fra Sarpsborg-distriktet. I tillegg er 21 bekreftet smittet. Sykehuset Østfold opplyste søndag at tilstanden var kritisk for én og alvorlig for tre av de syke.
Lungebetennelse
– Det er om lag 70 personer på Sykehuset Østfold Fredrikstad med lungebetennelse. En god del av disse har testet negativt, men jeg kan ikke utelukke at noen er smittet av legionella, sier overlege Carl Erik Strømsæther til NTB.
Pasientene som er rammet av legionella-smitte har en gjennomsnittsalder på 65-70 år. Den yngste er født i 1969, skriver VG. Flere av dem har underliggende kroniske sykdommer. Det er også påvist legionella-smitte hos to pasienter andre steder i landet. De har begge oppholdt seg i Sarpsborg og Fredrikstad i pinsen.
Ifølge VG er et stort flertall av de legionella-syke bosatt i området mellom Rolvsøy i Fredrikstad og Yven i Sarpsborg. Helsemyndighetene er rimelig sikre på at smittekilden er å finne i et kjøletårn i distriktet. Den nærmeste virksomheten med kjøletårn er kjøpesenteret Østfoldhallen, som ligger på Rolvsøy.
Jakter på kilden
Hele kjøleanlegget på Østfoldhallen ble i helgen stengt, i likhet med en rekke andre slike anlegg, blant annet ved Sykehuset Østfold Fredrikstad. Flere kjøleanlegg har imidlertid fått tillatelse til å være i drift. Leder av miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune, Steinar Haugsten, sier til NTB at det ble gjort en avveining mellom risikoen ved å la anleggene gå og konsekvenser av å stenge dem.
Det er foretatt omfattende tester av kjøletårnene for å finne smittekilden, men det kan ta tid. Hurtigtesten for å påvise smitte gjøres ved hjelp av en urinprøve, og tar i beste fall kun et kvarter.
– Derimot tar det fra tre til fem døgn å dyrke en bakterieprøve fra de nedre luftveier hos pasientene, sier medisinsk mikrobiolog Anita Kanestrøm til NTB.
Det er først når denne dyrkede prøven kan gentypebestemmes, at jakten på smittekilden starter for alvor.
Overlege Hans Blystad vil ikke se bort fra at det kan gå opp til to uker før man helt sikkert har identifisert smittekilden, men han regner med at det vil skje raskere.
FAKTA:
Et kjøletårn er konstruert for å kjøle vann og spre overskuddsvarme til omgivelsene. Riktig vedlikehold er viktig for å unngå oppblomstring av legionellabakterier. Et kjøletårn kan være årsaken til at legionella-utbruddet i Østfold.
Kjøletårnet fungerer ved at varmt vann fra en varmeveksler spres inn i toppen av et stort kammer over et slags filter som bestå r av et ristsystem eller et bikubeaktig element av stål, plast eller tre.
I kjøletårn er det ofte gunstige forhold for oppblomstring av legionella, både med tanke på temperatur og næring. Som forebyggende tiltak er det viktig at kjøletårnet har en god drå pefanger som hindrer spredning av aerosoler (små vanndråper).
Ofte samler det seg betydelige mengder slam i et kjøletårn. Renhold er derfor nødvendig, enten ved periodisk nedtapping og spyling/børsting eller ved at vannet filtreres og/eller tilsettes kjemikalier.
Kjøletårn som bare brukes om sommeren, bør rengjøres minst en gang i sesongen. Helårsdrevne kjøletårn bør rengjøres to ganger i året, etterfulgt av desinfeksjon. Hvis systemet har vært ute av drift en uke eller mer, må det tilsettes kjemikalier før anlegget restartes.
En forskrift om miljørettet helsevern som gjelder fra 1. juli 2003 sier at alle virksomheter som har kjøletårn eller lignende anlegg måtte melde disse til kommunen innen 1. januar 2005. (Kilde: Byggforsk og andre kilder) (©NTB
(©NTB)