VENNESLA: — Sveitserne kom her midt i elgjakta og traff nesten ingen på jobb. Det var ganske spesielt for dem. Da de bestemte seg for å kjøpe hele Hunsfos, kalte de det like godt for «Operation Elk», beretter administrerende direktør Johan H. Krefting ved Hunsfos Fabrikker ASA.Fædrelandsvennen får overlevert splitter nytt visittkort. Der står det «Cham Paper Group. The Specialists.» med dominerende, blå bokstaver. Under kommer Kreftings navn, samt at han er sjef for det norske selskapet og medlem av ledergruppen i konsernet. Helt nederst står det «Hunsfos Fabrikker ASA.» Papirfabrikken ved Otra eies nå definitivt fra alpelandet.- Jeg har det hele og fulle ansvar for virksomheten her på Vennesla. Samtidig styres markedsføringen fra Sveits, slik at noe av jobben blir å være pådriver internt i Cham, forteller Krefting. Ved siden av at Hunsfos nå er integrert i Chams opprinnelige markedsapparat, har også sveitserne overtatt enkelte av Hunsfos' gamle agenter rundt om i verden.Kulturforskjeller

— Selv er jeg i Sveits minst en gang per måned. Vi har hatt nede ansatte - også tillitsvalgte - og sveitserne har hatt sine folk på forskjellige nivåer oppe hos oss. Det gleder meg at ingen her på huset har gått i skyttergravene når vi har hatt besøk. Visst finnes det kulturforskjeller, men sveitserne for sin del vurderer dem som relativt små og legger vekt på at vi også er opptatt av konsensus. Et av mine egne inntrykk er at de bruker mindre tid på småprat enn vi gjør, dessuten er det forskjeller på det som har med orden og renhold å gjøre. Der er de gjennomgående bedre enn oss, og ser det i sammenheng med kvaliteten på produksjonen. Vi må nok skjerpe oss, ja, medgir Johan H. Krefting.At Hunsfos ble kjøpt av Cham, er han hjertens glad for.- I alt som angår teknikk og produktutvikling har de tilført mye allerede, mer kommer. De vet mye om spesialpapir og om markedet. «Vi har funnet et hjem», som det heter. Tenk om sveitserne ikke hadde kjøpt oss - hvor hadde vi vært i dag, da? spør Johan H. Krefting. På direkte spørsmål er svaret klart:- Selvfølgelig var vi for små! Alt for små!Samarbeid

Men at det ble sveitsiske eiere i Vennesla, var ingen selvfølge.- I utgangspunktet var de bare interessert i et strategisk samarbeid og en mindre eierandel. Så opplevde de at et norsk, børsnotert selskap må gi samme informasjon til dem som eier én aksje som til dem som sitter på 90 prosent. Det gjorde sannsynligvis utslaget. Men at vi selv besluttet å legge ned cellulosefabrikken før de kjøpte seg opp, var nok en forutsetning. De var hjertens enige i beslutningen, men tenk hvor vanskelig det hadde vært å ta den etter de var kommet inn, sier Hunsfos-sjefen, med politikere, media og opinion i tankene. Det gikk hett for seg en periode, og Krefting har gjort seg tanker om det også:- Media kunne gjerne være mer positive og bakke opp de strukturendringene som må til for å overleve - inklusive nytt eierskap. Å opprettholde arbeidsplasser og øke kompetansen må være det primære, eierskapet blir sekundært i forhold. Å øke lesernes bevissthet om nødvendigheten av forandringer. Det skulle jeg gjerne ha sett mer av på lederplass, kommer det fra en engasjert industrimann.Spesialpapir

Spesialpapir er fremdeles nøkkelordet på Hunsfos. Tapet og «fleksibel emballasje».- Papir for matvarer, gjerne som poser med trykk på. Etiketter, tyggegummipapir, lamineringspapir som det man finner i tobakkspakkene med aluminium på den ene siden, regner Krefting opp. Det er mye mer.- Det vil alltid være et marked for spesialpapir. I noen nisjer er volumet nokså konstant, i andre ser vi vekst på opptil 10 prosent per år. Men det er på spesialpapir vi kan skape verdiøkning og gode resultater. Nå har vi også fått et eierskap som kan dette!Cellulosefabrikken har ligget der som en litt nifs filmkulisse siden siste skift stemplet ut. Nå går det mot demontering og salg - til Russland.- Vi ligger i forhandlinger. Om det blir en pris som dekker mer enn demontering og transport, vil vise seg. Anlegget er jo ikke verd all verdens! medgir Hunsfos-sjefen. Akkurat det ser ikke ut til å plage ham.