KRISTIANSAND: — Du kan ikke få bort insektene fra naturen, men det er flere måter å beskytte seg mot dem på, sier insektsforsker ved Statens institutt for folkehelse, Reidar Mehl.Han forteller at knotten midt i juli har vært på sitt verste, og at Sørlandet er heftig rammet av både knott og mygg. Og nå i begynnelsen av august kommer vepsen og gjør kaffeslabberasen på verandaen utrygg.- Den fuktige forsommeren med alle sine vannpytter ga myggen grobunn. Myggen trives også godt i fuktig og stille vær, og lever lenge under slike forhold, forklarer Mehl.Han hjalp oss med råd mot disse krekene, men han kunne også fortelle hva du bør gjøre ved en maurinvasjon, om det er møll i klesskapet eller dersom katta kommer hjem med lopper.- Alle ubudne småkryp kreperer ved 55 grader pluss eller ved nedfrysing til minus 20 grader. Badstu, tørkeskap og fryseboks er derfor sikre avsetningssteder, sier eksperten.Han understreker også at en ikke må få panikk på grunn av de små ubudne gjestene.- Bli ikke hysterisk og sprøyt ikke gift inn i matskap. Dersom du skal sprøyte, gjør det langs gulvlister og under komfyren, der det sannsynligvis er noen matrester. Forhandlere som fører ulike insektsmidler vet som regel hva som er det beste, sier Mehl.Men selv om Mehl sier at en ikke skal bli hysterisk på grunn av småkrypene, vet han at både insekter og midd kan gi mennesker allergiske reaksjoner.- Det er klart at disse blir litt engstelige, sier Mehl, som altså ga oss råd mot noen av de vanligste, små skadedyrene.Dette er svært langt fra alle, for bare i Norge har vi mellom 16.000 og 17.000 ulike insektarter.Mygg/knott

I år er det ekstremt med blodtørstige mygg, og knotten trives svært godt langs Sørlandskysten.Mygglys virker svært dårlig på disse plageåndene. Det beste er å smøre seg med myggoljer og -kremer. Det finnes også myggspray som du kan bruke på de fleste klær.Rådet for neste år er at du i april/mai ser etter om det er myggdammer i nærheten av der du oppholder deg. Slike små dammer er vekststeder for mygglarvene. Drener eller fyll dem igjen.Det finnes også såkalte blomsterpottemygg. De finnes på plantene innendørs og trives godt hos dem som vanner plantene mye. Larvene i blomsterpotta dør av insektsmiddelet Baythion.Maur

Skogsmaur trives i åpen skog med mye lys - helst der vi også gjerne skulle tatt en rast. Skogsmaurene er ofte en plage for hytteeiere, men gjør ikke mye skade. Derimot er stokkmaur, også kalt hestemaur, en verre plageånd som spiser seg inn i treverket.Stokkmauren angriper morkent tre eller tre som er soppskadet etter vannlekkasje eller jordslag. Stokkmauren kan også føre fuktighet inn i bygningsmaterialene, som igjen kan angripes av sopp. Første tegn på at stokkmauren har gått til angrep, er hauger med utkastet oppgnaget tre. Det er også mulig å høre mauren krype og krasle i treverket.Det første som må gjøres for å bekjempe skadeinsekter i bolighus, er å spore opp formeringsstedet eller spredningsstedet. Det finnes flere maurdrepende midler som er effektive om sommeren. Støvsuging er mer effektivt enn vasking.Dersom du blir invadert av en maursverm, er trøsten at den kun svermer en kort stund før den flyr sin vei. Det beste er selvsagt å unngå hele svermingen, og da må du undersøke om det er maur i for eksempel grunnmuren. Det tar flere år før mauren gjør skade. Stokkmauren er ikke væravhengig.Brødbiller/tørrfruktmøll

Mange får matskadedyr med seg på kjøpet når de handler ulike krydder og urter i Syden. Men også i Norge, ved kjøp av ulike importerte varer, kan disse krypene bli en gjest på kjøkkenet. De trives best i varme.«Adressen» til slike kryp er kjøkkenskap og ofte konfektesker. Deres yndlingsrett er tørket frukt, nøtter uten skall, mandler, rosiner, konfekt, frøvarer til dyref¿r og mel- og kornvarer. Maten blir ødelagt av disse krypene.Du blir kvitt dem ved sterk varme eller i fryseboks.Midd og støvlus

Støvlusa kan du også finne på kjøkkenet - og da helst i melvarer. Støvlusa er avhengig av fuktighet. Eggmengden øker når insektene får drikkevann. Salmiakk og andre vaskemidler duger ikke som bekjempelsesmiddel. Bruk heller støvsuger, og brenn støvposen etter bruk.Husstøvmidd kan du finne i senger og sengetøy, og den kan forårsake alt fra snue til astma. Midden formerer seg i senga.Du blir kvitt midden ved hyppig og grundig støvsuging og skift av sengetøy. Du kan også fryse sengetøyet ned til minus 20 grader eller varme det opp til pluss 55 grader, så dreper du midden. Spraygiften Pyrethrum er ikke nok.Klesmøll

Møllen er på vei tilbake til norske klesskap, etter at det er blitt slutt på å sette inn ullklær med møllmiddel. Lamaullvarer er kjent for møll.Møll overlever ikke i kulde - ved minus ti grader dør den. Solskinn og varmeskap kan også drepe den. Rens også ullklær før du legger dem bort.Møllkuler hverken dreper eller skremmer møllen. Derimot finnes det noe som heter Vaponastrip (en plastboks med insektsmiddel) som er fin mot møll.Møllarvene holder seg skjult og spiser seg inn i tøyet. Små gryn etter møllen er dens ekskrementer. Dersom larvene finner mat, kan de legge hele 50 egg om dagen.Lopper

Forholdsvis få parasitter fra dyr angriper mennesker regelmessig, men ganske mange arter kan bli plagsomme. Lopper er en av dem. Stikkmerker etter lopper kan vare i lang tid.Katter sprer blant annet ekornlopper og fuglelopper. Den kan også spre rottelopper, men det er ikke så vanlig.For å bli kvitt loppene, må du finne dens oppholdssted og deretter behandle det med insektsmidler.Flått

Flått er en blodsugende midd som borer seg inn i huden og setter seg fast. Flåtten bør fjernes raskt. Bruk pinsett eller dra den rett ut. Det gamle «kjerringrådet» med at du skal gni smør eller olje på flåtten for at den skal løsne, har ikke noe for seg. Flåtten kveles ikke av smøret, den løsner heller ikke raskere - tvert om sitter den i lenger.Det stemmer heller ikke at det er helt nødvendig å få fjernet alt, men sitter det noe igjen vil dette klø - og det er «forbudt». For å unngå kloring, sett på et plaster.Flått kan være bærer av bakterien Borrelia burgdorferi og gi sykdommen Lyme Borreliose.Kilde: Reidar Mehl ved Institutt for folkehelse.