Ifølge årets jordbruksavtale skal det være forbud mot at flere enn tre bønder går sammen om såkalt samdrift i melkeproduksjonen. I innstillingen om jordbruksoppgjøret som nylig er avgitt, går flertallet i næringskomiteen — Ap, Frp og Høyre - inn for å fjerne begrensningen.- Vi vil at det skal være som i dag, at flere bønder skal ha mulighet til å slå seg sammen for å oppnå rasjonaliseringsgevinst, sier Ansgar Gabrielsen, Høyres fraksjonsleder i næringskomiteen, til Fædrelandsvennen.Samdrift betyr at bøndene driver melkeproduksjon sammen selv om de eier hver sin buskap og gård. Seks bønder i Mandal har planer om å bygge felles fjøs og gå over til samdrift, men stilte planene i bero etter at det i årets jordbruksavtale ble satt en øvre grense for samdrift på tre bruk.Samdriften i Mandal vil få en samlet produksjon på ca. 450.000 liter.Årsmøtet i Vest-Agder Bondelag vedtok i mars en uttalelse som uttrykker uro over planene om slike melkefabrikker i Norge, selv om samdrift i mange sammenhenger kan gi gode løsninger. Bondelaget frykter at dersom melkeproduksjonen blir storindustri, vil den forsvinne som distriktsnæring. Bondeorganisasjonene har derfor gått inn for tak på produksjon og avgrensing av hvor mange deltakere som kan inngå i en samdrift. I årets jordbruksavtale fikk man gjennomslag for siste del av kravet.Ansgar Gabrielsen mener samdrift har flere positive sider.- Det ene er den rent økonomiske fordelen. I tillegg har vi den «sosiale» siden - mulighet til fritid ved å dele på arbeidet. Dessuten utnyttes investert kapital på en bedre måte.Gabrielsen mener videre at samdrift i enkelte områder vil kunne øke muligheten for alternativ meieridrift. Større enheter vil gjøre det lettere for private meierier å skaffe leveranser, mener han.- Vil dette føre til store endringer i norsk landbruk?- Hvis ikke Stortinget stopper dette, tror jeg nok ganske mange etter hvert vil lukte på muligheten, sier Gabrielsen. Han mener mange mindre bruk bør vurdere samdrift for å forberede seg på de omstillinger som vil komme som følge av de nye WTO-forhandlingene.- Vi er i dag helt i taket når det gjelder landbruksoverføringer ut fra det som er tillatt i inngåtte internasjonale avtaler. Når det nå blir en ny WTO-runde med press på subsidiene, er det klart at de som har forberedt seg på en ny virkelighet vil stå sterkere.De nye rammebetingelsene som man antar vil komme etter den nye WTO-runden, vil føre til et press på marginale bruk. Det er ikke til å stikke under stol, sier Ansgar Gabrielsen.