Men at konsekvensene blir store er det ingen tvil om:«Endringer i tareskogen vil få konsekvenser for hele kystmiljøet. Fisk og skalldyr som har oppvekst— og leveområder i tareskog vil bli sterkt berørt, og dette vil også få betydning for høstbare arter», konkluderer Statens Forurensingstilsyn. Dramatisk i tareskogen

90 prosent av sukkertareskogen utenfor Sørlandskysten har forsvunnet på ti år, viste undersøkelser gjort i sommer. Miljøvernminister Knut Arild Hareide bevilget omtrent øyeblikkelig to millioner kroner til ytterligere forskning da han fikk resultatene i november. Hundrevis, kanskje tusenvis av kvadratkilometer havbunn er omgjort til en ørken av slam. Bare helt inn til land - på mindre enn to meters dyp, vokser sukkertare fremdeles. Strøm og bølger gjør at slammet ikke fester seg her.Slammet er resultat av avrenning fra jordsmonnet på Kontinentet og i Norge. Sammen med store menger japansk drivtang (kom til Europa i forbindelse med fransk østersimport for noen tiår siden) og enorme mengder tråd- og buskformede alger, ødelegger slammet det naturlige plantelivet på bunnen. Varmere vann kan være en hovedårsak til endringene.- Dette er den mest dramatiske forandringen vi kjenner til i sjøen utenfor Sørlandet. Konsekvensene kan bli voldsomme. Tareskogen er både spiskammers og skjulested for svært mange arter, sier forsker Fridthjof Moy i Norsk institutt for vannforskning.Moy er fra Grimstad og han er dypt bekymret over det som skjer- Taredøden er trolig hovedårsak til den sterke nedgangen i torskebestanden. Hele havets økologi er truet, sier Moy.Når fisken mister mulighetene til liv, får de som lever av fisk også problemer:- Vi tror taredøden er årsak til de relativt kraftige endringene vi ser i fuglelivet på Sørlandskysten, sier fugleforsker Svein-Håkon Lorentsen ved Norsk institutt for naturforskning. Fiskemåke halvert

Ærfuglbestanden øker ikke lenger, mens bestanden av fiskemåke (den minste gråmåketypen) er halvert langs kysten siste ti år.Fiskemåken er likevel langt fra utryddingstruet. Noen av dem ser ut til å ha flyttet innover i landet. Økningen i småørret i innlandsvann og elver har skapt et nytt matfat.- Vi må nok forstå dette som signaler om at klimaendringene har konsekvenser. Det foregår mye i naturen for tiden, sier Lorentsen.For eksempel hekket europeisk storskarv for første gang i Norge i 1997. Det skjedde i Østfold. Nå er der over 1000 par. Og flere hundre par har etablert seg langs sørlandskysten. Mange av dem flyr opp i elver for å spise. Floraen i kraftig endring

Innenfor planteriket er endringene også store. Særlig rundt Lindesnes og Lista.- Vi snakker om en liten eksplosjon i antall nye plantearter, arter vi ikke har sett i Norge før, sier professor i botanikk, Reidar Elven ved Botanisk museum i Oslo.Åtte, ni nye arter er observert på ti år. Det er voldsomt innenfor planteriket.Oddvar Pedersen fra Farsund har æren for oppdagelsene. Han jobber på Botanisk Museum og bruker mye av fritiden på planteleting hjemme på Lista.- Plantene jeg finner på Lista, hører til nede kanalen og langs Englandskysten. De lever i varmere områder enn de norske, sier Pedersen.For eksempel har han funnet Sanktpeterskjerm i full blomstring i Havika på Lista.Sandvortemelk (en julestjerneart) har han funnet flere steder, men ikke i blomst ennå.Professor Elven sier klimaendringene er årsak til den kraftige forflytningen av planter.- Vi har varmere høster og lengre vår enn før. Dermed kan plantene rekke å formere seg i Norge, sier han.Klimaendringene fører også til heftigere stormer.- Dermed vil frø og formeringsmateriale oftere enn før komme sjøveien til Norge. Mer vind vil gi flere arter, sier Elven.- Er dette dramatisk?- Forandringen er dramatisk, men ikke konsekvensene. Ikke ennå i hvert fall. Skogen i endring

Professor Reidar Elven sier varmere klima også vil føre til andre endringer:- Dere vil få tilbake storeika igjen på Sørlandet. Den som kom i en tidligere varmeperiode, men stort sett ble hogd opp til skipstømmer. Bøk og ask vil bli vanligere, mens furu og gran vil gå noe tilbake, forklarer botanikk-professoren, som de siste ti årene har studert en halv million pressede plante-eksempler for å finne ut hvordan floraen endrer seg.