KRISTIANSAND: – Urovekkende trend. Tiltakene vi jobber med vil forhåpentligvis bidra til økt fokus og endring, sier Nina Lindland Sletten.
Hun er prosjektleder i arbeidet med nullvisjonen, storbyerklæringen bystyret vedtok i april 2021: Ingen barn og unge skal utsettes for vold eller seksuelle overgrep.
– På dette feltet kan vi ikke akseptere annet enn en nullvisjon. Vi må strekke oss etter det, i respekt for de barn, unge og familier det berører, sier Sletten.
Hun begynte i rollen som prosjektleder 1. juni i fjor, og skal til sommeren levere handlingsplanen for hvordan kommunen skal arbeide mot vold og overgrep mot barn og unge.
Sletten er glad for at et modig bystyre har satt tematikken tydelig på agendaen:
– Det bidrar til at kommunen fremover skal arbeide målrettet på feltet. Dette er et folkehelseproblem som er vårt felles ansvar som samfunn. Vold og overgrep får ofte alvorlige konsekvenser for barn og unge.
Viktig forebygging
I en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som ble lagt fram 28. februar, svarer hver femte kvinne at de har blitt utsatt for voldtekt.
– Rapporten slår fast at de fleste som har opplevd overgrep i voksen alder svært ofte har tilsvarende barndomserfaringer. Det viser hvor viktig det er å forebygge så tidlig som mulig, sier Sletten.
I den såkalte Ungdata-undersøkelsen i fjor svarte 13 prosent av jentene på videregående skole i Kristiansand at de har blitt presset eller tvunget til sex det siste året.
– Vi må prøve å forstå samfunnsutviklingen de siste årene. Hvordan påvirker for eksempel eksponeringen av porno barn og unge, og hva kan vi bidra med eller endre på som gir effekt over tid? spør hun.
Setter fart
I forbindelse med kommunesammenslåingen i 2020 var det allerede vedtatt en handlingsplan om vold i nære relasjoner. Nullvisjonen satte fart på planen.
– I første omgang skal vi lage en handlingsplan mot vold og overgrep mot barn og unge. I del to handler det om vold mellom voksne, deriblant partnervold, vold mot eldre og mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet på disse feltene må ses i sammenheng, sier Sletten.
Handlingsplanen skal omfatte forebygging, avdekking og oppfølging på feltet. Arbeidsgruppa er satt sammen av erfarne fagfolk fra både internt i kommunen og eksternt.
– Forebyggingsarbeidet må gå som en rød tråd gjennom tjenestene, og vi må sikre god oppfølging for de som har opplevd vold og overgrep. Det krever at vi spiller på lag med både kommunale tjenester, eksterne samarbeidspartnere og frivillige organisasjoner.
60 tiltak
En kartlegging viser at kommunen i dag har rundt 60 ulike tiltak som har til hensikt å forebygge vold og seksuelle overgrep. I tillegg finnes en rekke andre aktører på feltet.
– Snakker de ulike tjenestene godt nok sammen i dag?
– Det gjøres veldig mye bra arbeid, men det trengs informasjon om hva som finnes, tydeligere ansvarsfordeling og bedre koordinering. I dag er det vanskelig for de som trenger det å finne frem og få god hjelp.
– Hvordan?
– Noen familier opplever manglende koordinering, at de faller mellom tjenestene og ikke får den oppfølgingen de trenger. Ofte må familiene selv finne ut hvordan de skal få hjelp. Vi må lytte til «de som har skoene på» og se hvor vi kan forbedre oss.
– Forsøke å forstå
Sletten sier vi aldri skal akseptere vold og overgrep, men likevel må forsøke å forstå.
– For å kunne forebygge må vi også tilby oppfølging til utøverne av vold og overgrep. Å forstå hva som har ført til situasjonen kan hjelpe oss å forebygge utviklingen av den. Å arbeide for å gi barn trygge, inkluderende oppvekstsvilkår er noe av det viktigste vi gjør. Inkludering av barn og unge som har utøvd en atferd som ikke er akseptabel er også viktig forebygging.
Forskning viser at mellom 30 og 50 prosent av overgrep mot barn og unge begås av barn og unge.
– Omkring 90 prosent av barn og unge som begår overgrep gjentar det ikke om de gis en adekvat korreksjon. Her ligger et stort mulighetsrom for forebygging.
Berøringsangst
Et gjennomgående tema i debatten rundt vold og seksuelle overgrep er berøringsangst.
– Vi har hatt fokus på dette i mange år, men det er lett å unngå temaet fordi det er ubehagelig og komplisert. Det er naturlig, og vi må våge å sette ord på hva det gjør med oss. Vi som arbeider med barn og unge kan ikke velge oss vekk fra det.
