Etter å ha latt de ansatte sykmelde seg selv med egenmeldingsrett i inntil ett år, er sykefraværet i Mandal kommune blitt 25 prosent lavere sammenlignet med 29 kontrollkommuner, skriver Aftenposten.no.

Nå har Arbeidsdepartementet satt i gang ti virksomheter i Norge, deriblant en del kommuner, med lignende prosjekter for å finne ut mer om hva egenmeldingsrett gjør med sykefraværet.

Kan prøve seg frem

Gunn Hildur Skoie Thorstensen (53) har vært sykmeldt siden januar da hun falt på isen og knakk ankelen. Hun jobber på sykehjemmet i Mandal og i hjemmesykepleien, en jobb som krever fysisk aktivitet. Denne uken bestemte hun seg for at hun ønsket å prøve å jobbe noe mer enn hun tidligere har gjort, og justerte egenmeldingen sin slik at hun kunne jobbe 60 prosent, ikke bare 20, slik hun har gjort den siste måneden.— Jeg vil gjerne prøve meg frem. Men nå har det gått noen dager og jeg merker at det ikke var så lurt. Jeg burde nok ha holdt på 80-prosenten en liten stund til, så det er mulig jeg må justere tilbake igjen til neste uke, sier Skoie.

Egenmelding og tett oppfølging

Nettopp dette er kjernen i "Tillitsprosjektet" i Mandal kommune.

Siden 2008 har de ansatte kunnet sykmelde seg selv i inntil ett år. Samtidig har lederne i kommunen blitt pålagt et svært tett system for oppfølging hvor de etter 1, 2, 3 uker og så videre har helt konkrete oppgaver overfor den sykmeldte (egenmeldte) ansatte. Det skal sendes blomster, SMS, e-post, avholdes møter og holdes idédugnader for hvordan man kan få den sykmeldte helt eller delvis tilbake til jobb.

Ledernes oppgaver popper opp som huskelapper i kalendersystemet. Og dersom man ikke krysser av på at det er utført, kommer purringer som til slutt resulterer i at personalsjefen sjekker om lederen har fulgt opp.

Mer fleksibelt

For Skoie har muligheten til å sykmelde seg selv vært en fordel.

— Det gjør det rett og slett enklere og mer fleksibelt. Det blir mer rom for å prøve ut ting, og da tør man kanskje mer enn å lene seg på en langvarig prosent man får fra legen.

Hun får støtte av kommuneoverlege Stein Grytten. Han tror en av årsakene til at fraværet har gått ned er at den sykmeldte kommer raskere tilbake til jobb når den selv vurderer det enn om den skulle forholdt seg til en 14-dagers sykmelding fra lege.

— Mange følger sykmeldingen som et råd fra legen selv om de føler seg friske og klare for jobb etter en uke. Men det er vanskelig for oss å spå en uke eller to frem i tid, og en sykmelding blir basert på skjønn. Nå er de sykmeldt bare når de virkelig er syke.

Legene er fornøyd

Grytten forteller at legene i kommunen er veldig fornøyd med å slippe sykemeldingsansvaret.

— Vi opplever jevnt over at vår innvirkning er veldig liten. Vår rolle er å gi pasienten gode råd om helse, men pasienten kjenner selv best sin egen arbeidsplass og arbeidskapasitet, og er derfor den som er i best stand til å vurdere sykefravær.

Grytten mener det i praksis er pasienten som bestemmer sykmeldingen selv, også utenfor Mandal.

— Legene spør som oftest pasienten hva den selv føler, og følger som regel det pasienten ønsker, sier Grytten.

Han understreker at erfaringen i Mandal er at pasientene bruker fastlegen like mye som før.

— De kommer fortsatt til oss, men da konsentrerer vi oss om sykdommen og hva vi kan gjøre for at de skal bli friske fremfor sykefraværsoppfølging.

Tett oppfølging

Gunn Hildur Skoie har også vært godt fornøyd med den tette oppfølgingen hun har fått av sine nærmeste ledere.

— De har ringt, det har kommet blomster og vi har hatt møter for å diskutere hvordan vi kan tilrettelegge. I tillegg får jeg opptrening og fysioterapi, forteller hun.

Personalsjef Tore Neset i Mandal kommune tror den tette oppfølgingen av de sykmeldte er en svært sentral for det reduserte fraværet. Mye av den samme type oppfølging ligger i nasjonale føringer for alle bedrifter, men utfordringen er at det ikke følges opp.

— Hos oss slipper man ikke unna med å la det ligge, sier Neset.

Han tror også de ansatte er blitt mer positivt innstilt til jobben når de er blitt vist tillit av arbeidsgiver.

— Når de ansatte selv bestemmer hvor lenge de trenger å være sykmeldt, så ligger det en tillit i bunn som jeg tror er motiverende, og jeg tror det bevisstgjør den enkelte ansatte og leder.

Neset sier kommunen er entydig positiv til ordningen og at de planlegger å fortsette.

Robuste resultater

En av forskerne bak evalueringen av Mandalprosjektet sier det reduserte fraværet i Mandal er betydelig.

— Effekten er svært sterk. Og metoden vi bruker for å estimere effekten er robust. Derfor er vi ganske sikre på resultatet, sier Arnstein Mykletun.

Forskeren understreker at det er vanskelig å si hvilken komponent i prosjektet til Mandal som har virket.

Han tror en av nøklene bak suksessen er at det bare er to parter i stedet for tre som skal få den sykmeldte tilbake i jobb.

— Tradisjonelt er det arbeidstager, arbeidsgiver og legen som er involvert når det er snakk om sykmelding. Men all erfaring tilsier at det er vanskelig å få leger til å finne anledning til å delta i dialogmøter. I Mandal kommune er det kun to parter som skal ha dialog, noe som er enklere å få til. Og systemet i Mandal kommune innebærer en svært hyppig kontakt med den sykmeldte.

Tror ikke egenmelding er årsaken

Legeforeningen sier de er positive til alle tiltak som reduserer sykefraværet, men er ikke sikker på om et års egenmeldingsrett faktisk gjør det.

— Vi er positive til alle tiltak som er med å redusere sykefraværet, men for at vi skal være med å støtte en landsomfattende innføring må vi være helt sikre på at det virker, sier leder i allmennlegeforeningen, Kari Sollien.

Hun er usikker på hvor mye selve egenmeldingsretten har hatt å si for resultatet i rapporten.

— I Mandal har de satt i gang mange tiltak og hatt stor suksess. Vi må se nærmere på den ferske undersøkelsen for å konkludere med effekten av egenmeldingstiltaket, sier hun.

Motsatt resultat i annen forskning

Sollien viser til en rapport fra 2012 fra Agderforskning som konkluderte med at 365 dagers egenmelding ikke hadde redusert fraværet.

— Vi undrer oss over dette og må se nærmere på de to undersøkelsene før vi tar noe standpunkt.

Ifølge Arnstein Mykletun som står bak den nye rapporten er forskjellen mellom deres og Agderforsknings studie at den siste ikke brukte kontrollgruppe.

— Derfor kunne de heller ikke estimere hvordan sykefraværet ville ha utviklet seg dersom Mandal kommune ikke innførte Tillitsprosjektet, sier Mykletun, som understreker at den forrige rapportens styrke ligger i det kvalitative.

Prosjektleder for evalueringen til Agderforskning, Torunn S. Olsen, forklarer at de brukte et unikt datasett fra Mandal kommune i sin rapport. Det kunne derfor ikke sammenlignes med andre kommuner slik Mykletun og hans medforfattere Gaute Torsvik og Kjell Vaage har gjort når de har brukt registerdata fra Nav.

— I tillegg skulle vi kun vurdere om selve egenmeldingsretten hadde hatt en effekt, og vi fant en reduksjon i det korte fraværet, men ikke i det lange, sier Olsen.