Håkjerringen har relativt lang snute, og i gapet har den spisse skjæretenner. Foto: Havforskingsinstituttet

Mens de aller største haiene, hvalhai og brugde, er fredelige skapninger som lever av å filtrere store mengder smådyr, så er håkjerring en stor rovhai, større enn sine fryktede slektninger kvithai og hammerhai.

Håkjerring svømmer langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann.

Hest i magen

Håkjerring kan bli opptil åtte meter lang, to meter lengre enn hvithaien. Men mens hvithaien er en meget hurtig og spenstig fisk, så er håkjerringen langsom og dvask.

Selv om den ville vært i stand til å angripe mennesker, så er det ingen bekreftede historier om at de gjør det.

Likevel er den i stand til å fange byttedyr som store torskefisk, sjøfugl og sel.

Man har også funnet rester av hval, reinsdyr og hest i magen på den, trolig fra druknede individer.

Selv om den ville vært i stand til å angripe mennesker, så er det ingen bekreftede historier om at de gjør det, selv ikke dykkere som merker dem under vann er blitt angrepet.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Slutt på fiske

Håkjerringfisket har lange tradisjoner i Norge. På 1700 og 1800 tallet foregikk det gjerne i mindre skala nær kysten, men på begynnelsen av 1900 tallet måtte fiskerne i større grad dra lengre ut for å finne fisken.

Man opplevde ofte store fangster i starten, påfulgt av rask nedgang etter få år med intensivt fiske i et område. Mange valgte å dra helt til Grønland for å opprettholde fiskeriet.

Forsøksvise analyser indikerer at hunnene kan være nærmere hundre år før de blir kjønnsmodne.

Fisket stanset i stor grad av seg selv på 1950 tallet, selv om enkelte holdt stand til ut på 70-tallet.

Selv om vi ikke har noen tall på bestandsstørrelse, så er det liten tvil om at bestanden var sterkt redusert da fisket sluttet. Etter femti år uten vesentlig fiske på bestanden, er det nå igjen vanlig å finne håkjerring både i norske fjorder og til havs.

Les også:

Kan bli 200 år

Håkjerring vokser tilsynelatende svært sakte og kan bli meget gamle, kanskje så mye som 200 år.

Håkjerringen har relativt lang snute, og i gapet har den spisse skjæretenner. Foto: Havforskingsinstituttet

Forsøksvise analyser indikerer at hunnene kan være nærmere hundre år før de blir kjønnsmodne.

Hadde vi fått håkjerringene i tale, ville dagens håkjerringer kunnet fortelle mye om hvordan livet i våre nordlige hav har endret seg de siste århundrene.

I stedet fortsetter de sin rolige vandring både dypt og grunt, og holder hemmelighetene om miljøendringene og sin egen arts historie for seg selv.

Les også:

Parasitt ut fra øynene

Men hva de ser der de svømmer er uklart.

Håkjerring har ofte en karakteristisk parasitt som henger ut fra øynene og er festet med et anker til hornhinnen. Dette svekker ganske sikkert synet, men det er neppe noen alvorlig ulempe for denne fisken.

Haier har et meget velutviklet sett med sanseapparat og kan blant annet. lukte et bytte på flere kilometers avstand. De er også forsynt med en egen elektrisk sans som avslører muskelbevegelser til dyr i nærheten.

Det kan faktisk hende at øyeparasitten er mer til glede enn til plage for håkjerringa siden den er selvlysende og kan tenkes å tiltrekke byttedyr.

Lampeolje

Grunnen til at man tidligere fisket håkjerring var først og fremst at den har en meget stor lever som kunne brukes til tranproduksjon og som lampeolje.

Selve kjøttet er i utgangspunktet giftig og er lite aktuelt som mat uten spesiell behandling. Det ble mest brukt til hundefor og som nødmat i dårlige tider.

Selv om islendingene har utviklet en delikatesse av fermentert og tørket håkjerring, så er det få andre som priser fiskens gastronomiske egenskaper.