Mandag kveld publiserte Aftenposten en kronikk skrevet av artisten Lene Marlin (34) hvor hun for første gang forteller om sin psykiske kollaps etter at hun slo gjennom som artist for 15 år siden.

I kronikken skriver hun om presset og forventningene, om en endeløs tomhet, og om flere selvmordsforsøk. Hovedmotivasjon er å hjelpe folk som sliter til å gå over terskelen for å søke hjelp.

«Det er en del av meg. Jeg lever med det hver dag og kommer til å bære det med meg for resten av livet. Så da kan jeg like godt si det høyt: At jeg prøvde å ta mitt eget liv. At jeg ikke fikset det konstante presset», skriver artisten i kronikken.

Les Lene Marlins kronikk: Jeg ville ikke leve lenger

Vil at vi snakker om selvmord

Henning Herrestad er arbeidende styreleder i landsforeningen for etterlatte etter selvmord, Leve. Han er veldig glade for Lene Marlins og andres åpenhet rundt selvmordstanker.

— Vi vet at åpenhet gjør det lettere for andre å stå frem overfor noen de stoler på. Det kan være livreddende. Det er mye større risiko for å gjøre alvor av selvmordstanker hvis man går alene med dem. Ved å snakke med noen letter man på trykket og åpner opp for å få hjelp, sier Herrestad til Aftenposten.

Førstehjelp ved selvmordsfare går ut på å få folk til å snakke om det.

Forskning på åpenhet rundt selvmord har lagt grunnlaget for en nasjonal satsning på kurs i førstehjelp ved selvmordsfare, forteller han.

— Førstehjelp ved selvmordsfare går ut på å få folk til å snakke om det. Vi utfordrer folk til å spørre andre om de tenker på selvmord. Alle gode forbilder som tør å snakke om det, er til hjelp.

Herrestad sier det er ganske vanlig å gå med tanker om å ta sitt eget liv. Mange har også stått frem og fortalt om tunge perioder.

— Jenter er flinkest til å snakke om det. Derfor er det gutter som er i størst fare. Det har nok noe med kulturen å gjøre, det er vanskeligere for gutter å vise seg svake, sier han.

Positiv respons på åpenheten

Kronikken går nå sin seiersgang i sosiale medier, hvor artisten hylles for sin åpenhet. Responsen har nærmest utelukkende vært positiv.

På Facebook kommenterer mange at Marlin er raus og åpen i sin kronikk.

«Dette er modig, åpent og ekte fortalt! Til ettertanke og refleksjon for oss alle!», «Fint sag og modig fortalt. Mange kjenner sikkert igjen dette. Tyveårene er en farlig alder, det må det snakkes mer åpent om!», «All respekt og beundring til deg, som tør å stå frem om et tabu belagt emne Du er modig Lene Marlin», «Tusen hjerteleg takk, dette var generøst» er blant de mange kommentarene på Facebook.

- Kan hjelpe mange

Også Twitter-lege og samfunnsdebattant Wasim Zahid hyller Marlin for sin åpenhet. «Å skrive om sine vonde erfaringer, og vanskelige tider krever mot», skriver han på Twitter.

— I kronikken peker hun på en del ting jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Det handler om presset om å prestere og oppfylle andres forventninger og krav. Det er mange som går rundt med disse tankene selv, og det er viktig at profilerte personer åpner seg på denne måten, sier Zahid til Aftenposten.no.

Å ikke ønske å leve lenger kan bli sett på som skamfullt.

Han mener det gir et sterkt inntrykk for mange å se at en person som ser glad og lykkelig ut, kan ha det vanskelig. Det kan bety mye for dem som sitter alene med de samme tankene selv, mener Zahid.

— Å ikke ønske å leve lenger kan bli sett på som skamfullt. At Lene Marlin viser denne siden av seg og forteller åpent om disse følelsene tror jeg kan ha en del å si for selvtilliten for dem som er i samme situasjon. Man kan se at det er mulig å komme seg forbi den vonde tiden, sier han.

Også AUF-leder Eskil Pedersen tror Lene Marlins kronikk kan bidra til å hjelpe mange. «Lene Marlin er åpen og modig. Jeg tror det kan hjelpe mange som har det tungt», skriver han på Twitter mandag kveld.

«Lene Malins kronikk gjør et kraftig inntrykk. Vil bety mye for mange. Viktig bidrag til åpenhet og viser sann styrke», skriver KrF-leder Knut Arild Hareide på Twitter.