MANDAL: — Det er jo galskap og mange tror jo det har klikket for meg. Men det har irritert meg at alle gamle industribygg på Malmø skal rives, forteller Backstrøm.

Buehallene har en lang industrihistorie på Nedre Malmø som ligger i sentrum av Mandal, hvor Fundia Mandal Stål holdt til i en årrekke. Hovedbygget måtte vike for byens nye kulturhus, som naturlig nok fikk navnet Buen. Den siste delen av buehallene eies av Petter Backstrøm, og har de siste årene stått tomt.

Buehallen oppgraderes for flere millioner kroner. Utvendig blir det ny fasade, vinduer og tak. På denne siden ønsker Backstrøm å bygge ut en veranda med utsikt mot Mandalselva. Foto: Espen Sand

— Råeste bygget i Mandal

Investoren har lenge grublet på hva bygget skal brukes til i fremtiden. Én ting har han vært klar på: Han nekter å la seg rive med i trenden om å jevne alle gamle industribygg med jorden for å bygge luksusleiligheter.

Fra buehallens andre etasje er det utsikt mot Mandalselva. Foto: Espen Sand

— Konstruksjonsmessig er buehallen det råeste bygget i Mandal. Det er laget av tykk og hard betong, og i hovedetasjen er det sju meter under taket og ikke en eneste søyle til å bære det. Det har aldri vært aktuelt å erstatte bygget med nye bygg som kan sammenliknes med kaninbur i forhold, sier investoren.Buehallene er nå i ferd oppgraderes for flere millioner kroner, blant annet med nytt tak, nye vinduer og fasade.

— De oppgraderingene vi gjør nå skal sikre bygget for minst 20 år fremover. Innvendig pusser vi opp så fort planene er klare, påpeker Backstrøm.

Næring i hovedetasjen

Investoren avslører at både Nav og Kvalifiseringsenheten har vært inne i bildet, men de planene er lagt på is. Nå har derimot elektrofirmaet Sørlandet Elektro kjøpt seg inn i byggets første etasje og i ferd med å etablere nye kontorer.

Elektro Sørlandet er i ferd med å etablere seg i buehallene, hvor det bygges kontorer i første etasje. Foto: Espen Sand

I andre etasje er det planer om ny næring.

— Her er det virkelig spennende planer på gang, men siden ting ikke er helt spikret kan jeg ikke si noe om planene. Men vi håper å få konkrete avtaler på plass i løpet av våren, sier han.

Backstrøm har hyrt inn den sveitsiske arkitekten Stefan Hunziker, i firmaet Ask Arcitects, til oppgraderingsarbeidet.

Les sak om buehallene fra 2013:

Bygg med identitet

— Bygget har en spesiell identitet med sine flotte buetak og runde form. Det har også en historie som stålfabrikk fra 1950-tallet. Jeg ønsker at bygget skal bevare sin identitet, sier Hunziker.

Disse buehallene ble revet til fordel for Buen kulturhus. Rolf Poulsen jobbet i disse lokalene til Fundia Mandal Stål i 43 år. Foto: Jarle R. Martinsen (arkivfoto)

Byggingeniør og tidligere leder av planutvalget i Mandal, Sven Tallaksen, berømmer Backstrøm for å ta vare på et bygg med historisk verdi.

— Generelt sett er Mandal dårlige til å ta vare på bygg med historie. Da planen for Nedre Malmø var ferdigbehandlet i 2007 var det stor politisk enighet om å ta hensyn til den gamle industrihistorien i fremtiden. Det stikk motsatte har skjedd. I dag er det omtrent en lapskaus av byggverk, påpeker Tallaksen.

Solide byggverk

Byggingeniøren mener gamle bygg i mange tilfeller er langt mer solide enn det vi ser i dagens byggeskikk.

buehallen04.jpg Foto: Espen Sand

— Man kan ikke si at gamle bygg er bedre enn de som bygges i dag, men når noen først ønsket å bygge noe skikkelig, så ble det veldig skikkelig. De var byggverk som var ment å stå. I dag er levetidsforståelsen relativt kort, og et hus bygges gjerne for 50-60 år, sier Tallaksen.

- Bygget har stor verdi

Mandalsordfører Alf Erik Andersen mener det er viktig å bevare Mandals historie, men det betyr ikke nødvendigvis byggverkene.

— Det meste av industrihistoriske byggverk på Malmø er revet, og det er flott at Petter Backstrøm ønsker å bevare det som er igjen av buehallene. Det er veldig viktig og bygget har stor verdi, sier Andersen.

Den øvre etasjen i buehallen ble tidligere brukt som skatehall. Nå er det ifølge eieren planer om spennende næringsutvikling. Foto: Espen Sand

— Byggingeniør Sven Tallaksen sier at politikerne var enige om å ta vare på historien som har vært på Malmø i reguleringsplanen som var ferdig behandlet i 2007. Hvorfor ble det ikke sånn?

— Når man snakker om å ta vare på historien så betyr det ikke nødvendigvis byggene. Vi har tatt vare på mye av innholdet i byggene og har en gang i fremtiden stille dem ut. Mange av de gamle byggene har vært nærmest umulige å bruke til noe i dagens samfunn. Vi har heller ikke hjemmel til å pålegge grunneier å bevare bygningene, sier ordføreren.