VENNESLA: Hun vekker oppsikt når hun går gjennom sentrum. Hun merker det litt selv også, selv om folk forsøker å være diskré.
— Jeg blir jo sett på. Jeg merker at mange lurer. Noen få våger å spørre, og når de spør er det forsiktig og nølende. Jeg er veldig glad for å få lov å snakke om dette, sier hun.
Tonje Marie Djupvik Hagen har ikke mistet venner, selv om noen nok opplever henne som "rar". Hun vet folk snakker om henne – og hun kjenner på fordommene.
— Jeg vet jo hva folk sier om muslimer. Det hadde vært greit hvis flere spurte og fant ut. Det er forskjell på kultur og religion. Mye av det folk er skeptiske til, handler om kultur, sier kvinnen som i fjor tok utviklingsstudiet på UiA og som nå starter på ingeniørstudier i fornybar energi ved UiA Grimstad.
Tøft for famlien
Foreldre, familie og venner trodde, og tror nok, religionsskiftet til Tonje Marie har med ungdomsopprør å gjøre.
— Jeg har aldri hatt behov for det. Jeg er oppvokst i et kristent hjem. Hele mitt liv har jeg søkt Gud – og sannheten. Jeg fant den ikke. Jeg var sikker på at jeg var en overbevist kristen, men det ble ikke nok, forteller hun.
Begge foreldrene aksepterer hennes valg, selv om de ikke liker det.
— Det har vært vondt å vite at jeg såret mange med mitt valg. Men jeg måtte gjøre det. Jeg må være meg selv. Både mamma og pappa deler den oppfatningen, sier hun.
Hvor var handlingene?
Hun savnet handlinger. Hvis noe er sant, er det logisk å prøve å leve etter denne sannheten, mener hun. I kristendommen snakket pastorene bare om tro, at det var nok.
— Det måtte være noe mer enn bare tro. Å være et godt menneske må ha noe å bety. Det var et altfor stort gap mellom det som står i Bibelen om Jesus og hvordan kristendommen forstås i dag, sier Tonje Marie.
Å bryte med all religion, leve et helt vanlig liv, var aldri et alternativ for Tonje Marie. Allerede i barneårene var hun opptatt av Gud.
— Meningen med livet? Jeg leste om ungdom som svarte surfing, eller festing, da de fikk det spørsmålet. Jeg har alltid tenkt: Meningen med livet må være å finne den, sier hun.
På videregående skole ble Tonje Marie venninne med en muslimsk jente fra Kosovo. De ble mer og mer opptatt av å snakke om og diskutere religion.
— I romjula 2010 var jeg forvirret. Jeg ba Gud tilgi meg for at jeg ikke forsto hans mektighet. Jeg ba om at han måtte hjelpe meg å forstå.
I januar 2011 fikk Tonje Marie se en video på Youtube om to amerikanske muslimer. De snakket om hvem som følger Jesus mest, muslimer eller kristne? Videoen ble et vendepunkt.
Hijab og håndtrykk
Etter å ha lest hele Koranen og satt seg inn i Hadith, konverterte Tonje Marie Djupvik Hagen 17. juni 2011. — Koranen er logisk. Den er et mirakel. Ting som vitenskapen finner ut, bekreftes i Koranen. Det er ikke som med kristendommen, at mer og mer ikke stemmer. Alt falt på plass for meg. Jeg fikk fred. Jeg er lykkelig.
Siden har det vært en utvikling. Tonje Marie har tatt i bruk hijab. Hun kler seg nokså moderne. Kun ansiktet og hendene er synlige. Resten av kroppen dekkes til.
Hun tar ikke journalisten i hånda, siden han er en mann utenom familien. Hun spiser ikke svinekjøtt. Hun drakk lite før, men nå rører hun ikke alkohol. Det er slutt på soling og badeturer på stranda. Løse kjæresteforhold er ikke aktuelt.
— Jeg kommer til å gifte meg med en muslimsk mann. Kanskje blir det til at jeg bor i et muslimsk land, men i islam har familien stor plass. Jeg har stor respekt for mine foreldre. Jeg ønsker ikke å flytte, sier hun.
Muhammedtegninger
Samtidig er hun en del av det. Hun står for toleranse, hun ønsker utdannelse, hun mener alle fritt må tro og mene hva de vil. Samtidig ønsker hun å underordne seg Koranen, siden hun mener det er Guds sanne ord.
— Det er en fordom at muslimer ikke står for toleranse.
— Men i Danmark trues en tegner på livet fordi han tegner? Så har vi terror og de radikale islamistene?
— Du kan ikke dømme en religion på de verste sidene, men på de beste. Les Koranen, sier Tonje Marie.
— Men mange mener hijaben din viser at du er på vei inn i undertrykkelse?
— Når Koranen – som jeg opplever som et mirakel – sier at kvinner bør dekke seg til, dekker jeg meg til. Fordi det beskytter meg. Når jeg har funnet én allmektig Gud, og vet at hans vilje uttrykkes i Koranen, blir det ulogisk ikke å følge opp. Jeg skal altså bli ingeniør.
Tonje Marie Djupvik Hagen ber fem ganger om dagen, faster i fastetiden, tror Muhammed var Guds sendebud og at Allah styrer alt på forutbestemt vis.
— Jeg tror mye av motstanden mot islam i Norge handler om fremmedfrykt og mangel på ydmykhet. Vi er så vant til å tro at vi har rett i vårt samfunn. Men mange er langt fra lykkelige. Jeg har funnet lykken i islam, avslutter Tonje Marie Djupvik Hagen.
Cirka 1000 norske konvertitter
Ingen vet tallet nøyaktig, for hverken myndighetene eller moskeene registrerer hvor mange etnisk norske nordmenn som har konvertert til islam, men ifølge religionsforsker Kari Vogt ved Universitetet i Oslo dreier deg seg om maksimalt rundt 1000 personer.
— Den vanligste grunnen er administrativ konvertering. Det er menn og kvinner som konverterer til islam fordi de skal gifte seg med en muslim. Muslimske kvinner kan som kjent ikke gifte seg med ikke-muslimske menn, sier Vogt.
Islams klare svar og regler appellerer også til en del, tror Vogt.
— Noen finner dette befriende. Moderne kristendom kan oppleves mer uklar, mens islam har regler og svar det er lett å forholde seg til for dem som søker Gud sterkt. Flere kvinner finner det også befriende med en klart definert kvinnerolle, sier Vogt.
Hun peker også på ungdomsopprør og kulturkritikk som grunner for å konvertere.
— Enkelte opplever en vestlig kultur på vei mot oppløsning, og at noe radikalt må endres, sier Vogt.
— Det er få som konverterer hvert år, sier Vogt.