Kristiansand: Ifølge dommen anmeldte universitetsstudenten fra Kristiansand den 11. november 2009 en voldtekt som skulle ha funnet sted på Ernst Hotell 19. til 20. februar samme år. Ifølge kvinnens anmeldelse hadde hun kommet i kontakt med en mann på Nettby i februar, og hadde avtalt med ham å treffes på Ernst Hotell. Her skal hun blitt voldtatt, først av denne mannen., og senere av ytterligere to andre menn. Kvinnen hadde avtalt med mannen at det skulle utføres seksuelle aktiviteter innenfor BDSM (bondage dominans sado mascocisme). Etter voldtekten skal kvinnen ha blitt liggende fastspent i senga til neste morgen med bind foran øynene.

Den andre voldtekten skal ha funnet sted i blokka hvor kvinnen bodde i mars i fjor. Ifølge sin egen forklaring ble hun da voldtatt i vaskekjelleren, teipet og bundet med strips.

Den anmeldte voldsepisoden skal også ha skjedd i mars i fjor, og hun forklarte da til politiet at hun vart blitt overfalt og utsatt for vold.

Bevisene forsvant

Tingretten har merket seg at det som kan ha vært viktige bevis i saken aldri er funnet av politiet, til tross for kvinnens anvisninger. Hun har gjentatte ganger møtt mannen som skal ha voldtatt henne på Ernst, uten at hun har reagert med å melde fra til politiet.

Da politi og ambulanse kom til boligblokka hvor kvinnen lå stripset og bundet med tape. Stripsen og tapen hadde hun selv, ifølge overvåkningskamera fra Clas Ohlson, kjøpt samme dag.

I retten forklarte kvinnen at i tillegg til de anmeldte voldtektene, har hun blitt utsatt for ytterligere to voldtekter gjennomført av mannen som voldtok henne på Ernst, og et overfall.

Hva gjelder den påståtte voldtekten i vaskekjelleren fremstår det for retten som helt usannsynlig at gjerningsmannen skulle ha ventet på tiltalte i vaskekjelleren. Hun gikk ned dit på impuls, det var ikke på et tidspunkt som hun pleide å vaske eller hadde satt seg opp på en liste om at hun skulle vaske eller lignende. Hun hadde heller ikke fortalt noen andre at hun skulle vaske. Det var derfor umulig for en eventuell gjerningsperson å vite at hun skulle komme ned i vaskekjelleren denne dagen på det aktuelle tidspunktet.

Praktisk umulig

Videre anser retten det som praktisk umulig for en gjerningsperson i stummende mørke i et bomberom å føre tiltalte med en kniv mot halsen hennes og et tak rundt håret hennes gjennom gangene som førte fram til sykkelboden hvor voldtekten skal ha funnet sted, for deretter og finne to sokker i bagen hun hadde med seg med vasketøy, og feste to strips rundt håndleddet hennes. Retten har vært på befaring på stedet og når lyset er slukt inne i sykkelboden er det ingen vinduer eller nødutgangskilt som gir noen form for lys.

Det fremstår også som en for stor grad av tilfeldighet at tiltaltes telefon hadde falt og plassert seg slik at tiltalte kunne nå den med ansiktet og få besvart anropene fra vennene».

Retten mener det «også fremstår som svært påfallende at tiltalte akkurat denne dagen kjøpte samme type strips som hun noen timer senere ble funnet bakbundet med i kjelleren. Og retten finner det enda mer påfallende at hun ikke forteller politiet om dette på legevakten når hun blir spurt om hun har strips hjemme. Retten holder det som helt usannsynlig at en gjerningsperson skal ha kommet seg inn i leiligheten til tiltalte og stjålet stripsene denne ettermiddagen etter at hun kom tilbake fra handleturen».

Løyet og fortiet

Domstolen skriver videre at «tiltalte ikke er troverdig slik retten vurderer henne. Hun har løyet og fortiet om flere sentrale opplysninger som gjør hennes troverdighet svært lav. Hennes beskrivelser om hendelser i etterkant av episodene som er omhandlet i tiltalebeslutningen, gjør historien enda mer usannsynlig. Tiltalte har forklart at en av voldtekten i etterkant skjedde mens hun var ute og løp alene i skogen om kvelden. Tiltalte forklarer dessuten at hun frivillig har gått alene opp i skogsområder for å treffe gjerningspersonen etter å ha mottatt brev med møtetidspunkt fra ham. Retten har vanskelig for å forstå at tiltalte ville ha gjort dette dersom hun det siste året hadde vært utsatt for en rekke overgrep».

Retten har også merket seg at tiltalte fortalte at hun alltid hadde døra til leiligheten stående utlåst når hun var hjemme, til tross for det hun angivelig var utsatt for.

Straffeutmåling

«Ved straffeutmålingen legger retten i skjerpende retning vekt på at tiltalte ved sine handlinger har forårsaket en tidkrevende etterforskning som har medført store kostnader og ressursbruk for det offentlige, ressurser som kunne vært brukt på oppklaring av andre straffbare forhold.

At to av forholdene gjelder voldtekt er også skjerpende. Dette er en type saksforhold som reelle fornærmede sliter med å bli trodd i, og falske anmeldelser er med på å gjøre dette ytterligere vanskelig. Det er derfor av samfunnsmessige hensyn vesentlig at den utmålte straff virker avskrekkende.

Retten har ikke funnet noen formildende omstendigheter».

Av dommen på fem måneders fengsel er 60 dager gjort betinget. Kvinnen må også betale 5000 kroner i saksomkostninger.