KRISTIANSAND: Hvordan føles det å være ferdig med lærerutdannelsen?

– Det er litt rart. Jeg har hatt noen fine år som student, men nå gleder jeg meg veldig til å komme i gang med jobben. Alt er nytt, jeg skal ut i ny jobb, jeg er nygift og har akkurat kjøpt ny leilighet. Det blir en spennende høst!

– Hva skal du undervise i?

– Hovedsakelig norsk. Mine fag er norsk, engelsk og rle, men jeg er ansatt som norsklærer. Noe som blir spennende, i og med at flere av elevene ikke kan snakke norsk. Noen vil kunne språket flytende, mens andre akkurat har flyttet til landet, og må lære språket helt fra bunnen av. Men det er jo en internasjonal skole, så mye vil derfor foregå på engelsk.

– Har du alltid drømt om å bli lærer?

– Som liten ville jeg bli lærer fordi da kunne jeg skrive sånne fine r-er når jeg skulle rette norskstilene. Siden den gang har det vært mye fram og tilbake, men jeg bestemte meg for å begynne på lærerutdannelsen, og rett og slett se hvordan jeg ville trives.

– Og det gjorde du?

– Ja, absolutt. Jeg tror det er et yrke hvor ingen dager vil bli like, og hvor jeg hele tiden vil bli utfordret. Og jeg får jobbe med mennesker, det har jeg alltid hatt lyst til. Jeg gleder meg til å finne min plass, både blant elevene og kollegaene.

– Vet du noe om trinnet du skal undervise?

– Jeg vet at elevene er fra hele verden. Malaysia, Thailand, USA, Sør-Afrika og India, for å nevne noen. Ellers vet jeg at klassene er nokså små i forhold til det norske skolesystemet, og at jeg skal undervise elever fra første til femte trinn.

– Hvorfor søkte du om jobb på den internasjonale skolen?

– Jeg tror jeg kan kjenne meg igjen og forstå elevene godt, i og med at jeg har en internasjonal bakgrunn selv. Min far er engelsk, og store deler av oppveksten min har jeg tilbrakt på Madagaskar. Jeg tror også det blir utfordrende og lærerikt, med tanke på at de bruker et annet skolesystem, international baccalaureate, og blant annet har seksukersplaner i stedet for halvårsplaner.

– Når begynner du?

– På mandag. Det kribler i magen når jeg er her, og det er nok et godt tegn.