Lærer elevene mer når de har mange prøver, leksehøringer, innleveringer og presentasjoner i klassen? Mye tyder på at svaret er nei, ifølge en rapport fra Forskningsinstituttet NIFU, som legges frem på deres årskonferanse i dag.

Tvert imot viser den at et høyt omfang av slike vurderinger virker negativt på hvordan elevene gjør det på skolen. I elevundersøkelsen ble 10.-klassinger spurt om hvor ofte de hadde mappeevaluering, prøver, lekser og andre former for vurdering av skolearbeidet. De ble også bedt om å oppgi karakterene sine i ulike fag.

Elever som sa de hadde mye vurdering, hadde svakere karaktersnitt enn elever med mindre omfang av vurdering.

— Det kan være så enkelt som at hvis man bruker mye tid på vurdering, blir det mindre tid til undervisning, sier forskningsleder Vibeke Opheim ved NIFU.

NIFU-forskerne gjorde også en spørreundersøkelse blant elever i 9. klasse og 1. klasse på videregående. Elevene fikk spørsmål om kjennetegn ved undervisningen i norsk og matematikk, og forskerne og fant den samme tendensen.

Må få tilbakemeldinger

— Men det betyr ikke at prøver i seg selv er noe man bør unngå, all undervisning bør trolig inneholde et element av vurdering. Men kanskje kan det bli for mye? Et høyt omfang av vurdering synes ikke å gi elevene et bedre læringsutbytte enn et moderat omfang, sier Opheim.

Forskning viser nemlig at testing som knyttes til undervisningen kan ha positiv effekt. Men da må elevene få tilbakemeldinger på arbeidet sitt. Økt vurdering uten oppfølging gir ikke bedre prestasjoner.

— Hvis du får tilbake en stil med en karaktervurdering, men ikke noe mer tilbakemelding enn det, er det ikke sikkert at det vil gi eleven et bedre presentasjonsnivå i neste stil, sier Opheim.

NIFU-forskerne har også gjennomført casestudier ved fire Oslo-skoler.

— Hvis lekser og andre typer vurderinger skal virke positivt på presentasjonen, må de integreres i undervisningen og følges opp med tilbakemeldinger til elevene. I våre casestudier observerte vi lite av den type tilbakemeldinger, sier hun.

Leksehøring og prøver

I elevundersøkelsen sa mange elever at de ble mye vurdert. De tre vanligste formene for vurdering er leksehøring, innlevering av lekse og skriftlig prøve. Mellom 40 og 45 prosent av elevene på 10. trinn oppga at de har slike former for vurdering en eller flere ganger i uken. En NOVA-rapport hevder også at det er blitt mer vurdering og testing i norsk skole de siste årene.

- De fleste lærer litt av lekser

Samfunnsøkonomiprofessor Torberg Falch ved NTNU har deltatt i et prosjekt som forsøkte å beregne effekten av lekser for barneskoleelever i OECD-land.

— Vi fant at effekten var positiv, men liten hvis vi oversetter til karakterer. For å illustrere: Hvis klassen fikk lekser til hver time i et fag, var det én elev som ville gå opp en karakter, sammenlignet med hvis klassen aldri fikk lekser. Sannsynligvis lærer de aller fleste litt av lekser, sier han.

Han sier videre at internasjonal forskning finner at lekser blir viktigere jo eldre elevene blir.

— Når skoleresultatene betyr noe gjør man en større innsats for å få bedre resultater, sier Falch.

Gylden middelvei

Han understreker at han ikke har lest NIFU-rapporten, men sier:

— Man kan ikke bare sammenligne omfanget av lekser og prøver og hvordan elevene presterer. Det kan også være at de dyktige lærerne ikke trenger å gi så mye lekser, mens de som ikke er så dyktige kompenserer ved å gi mye lekser og prøver. Det kan være at denne sammenhengen fanger opp skillet mellom gode og dårlige lærere.

Han er for en gylden middelvei:

— Jeg mener det er feil å gi veldig mye prøver og feil å gi lite prøver. Ved å gi lite prøver signaliserer du at dette ikke er viktig. Men mange prøver kan gå utover elevenes motivasjon.

NIFU-forsker Vibeke Opheim sier at det også kan være andre forklaringer på hvorfor mye lekser og prøver tilsynelatende gjør at elevene presterer dårligere:

— Det kan være at læreren i klasser der elevene har et svakt prestasjonsnivå, bruker vurdering for å få med seg alle i klassen, at de har mange prøver for å sikre seg at alle kommer seg igjennom det de skal. Det kan også være at elever med svakt prestasjonsnivå opplever vurdering som mer krevende enn faglig sterke elever og dermed oppgir å ha mer vurdering.