GAMLEMÅTEN: Aud Kvalbein fra Oslo gjorde som hun alltid har gjort, hun dro med seg alle papirene til kirkemøtet. Foto: Lars Hollerud

KRISTIANSAND: Administrerende direktør i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, Frank Grimstad, er allerede blitt svekket i troen.

— Jeg trodde på gradvis mindre byråkrati, og har foreslått gradvis og merkbar forenkling innen 2018. Men troen er nok svekket. Greit nok at kirken skal overta de fleste oppgavene staten har gjort. Og staten er som kjent byråkratisk, for å si det sånn. Men det bør være grenser for hvor mye som skal rapporteres og hvor mange som må lese rapportene.

Grimstad har kikket til Sverige, og med uro sett hva som skjedde der etter at kirken ble løst fra staten.

— Der arbeider nå 400 personer i sentralkirkelige stillinger. I tillegg kommer rundt 100 ansatte i hvert av de 11 bispedømmene. Hvor mange de var før, vet jeg ikke annet enn at de var langt færre.

— Hvilket betyr at også den norske kirke vil lokke flere kontorfolk?

Dramatisk økning

— Nettopp. Mange flere. I dag arbeider 60-70 sentralkirkelig og 15-20 ved hvert av våre 11 bispedømmekontorer. Det er all grunn til å tro at tallene vil øke dramatisk de nærmeste årene. La oss da minne hverandre om at selv om mange ønsker mer liv i kirkene, behøves ikke mange til å kontrollere livene. Det kan ikke være sånn at en kirke som vil drive mest mulig utadrettet virksomhet, trenger samme rapporteringssystem som offentlig forvaltrning. Det er forresten et tankekors at fattige kirker ute i verden tvinges til forenkling.

— Kanskje burde kirkemøtet begynne med seg selv. Her samles alt som er av kirketopper og bruker eksempelvis tid på å drøfte innføring av skråstola for diakoner. Kan de ikke bare teste dem ut noen steder, og så vurdere om de fungerer?- Du kan så si.

Sier Frank Grimstad, og nevner et annet eksempel på noe som hadde vært lettere å innføre, når det først er snakk om reform.

Fremmedgjøring

— Det gjelder gudstjenestereformen, som Ungt kirkemøte i sin tid tok initiativ til. Nå har vi fått 19 ulike valgmuligheter til liturgisk musikk. Hver enkelt som testes ut, skal rapporteres. Noen av dem er av en slik karakter at de ikke akkurat skaper følelse av mestring, heller en følelse av fremmedgjøring. Jeg besøkte selv fire ulike kirker i påsken. Alle hadde ulik liturgisk musikk og alle steder måtte musikken føres på en statistikk som andre skulle lese. Vi må vokte oss for nyvinninger som bare genererer nye konsulenter.

— Kanskje forenkling av kirkelig byråkrati bør bli tema på et kirkemøte?

— Det kommer nok, etter noen grundige utredninger. Det må komme. Kirken kan faktisk forvitre uten enklere styringsmidler.