KRISTIANSAND: Den kalles Anton, men har ikke flaks med verken flyferdigheter, kjærlighet eller sosial omgang,
Men noe flaks har gåsa som knapt kan flakse.
Anton har nemlig flaks med naboen.
Hun heter Liv Aanensen, bor på Hagen, og har i et drøyt år fulgt den spesielle gåsas liv.
— Hver eneste dag har den vært her, vaket rundt i elva mellom bredden på Augland og hos oss. Av og til vagger den opp på land og stikker nebbet i potetåkeren, opplyser Aanensen.
Og hver eneste dag går hun ned til bredden for å se til Anton. Ofte medbringende en pose brødskiver fra Knut Moseid, bakeren som holder til en kilometer nordover.
— Skikkelig snaddermat, opplyser Liv Aanensen, som kjente matmorinstinktet våkne da hun forsto at gåsa verken kan dukke eller fly.
Selskap
— I fjor sommer holdt den seg sammen med ei kanadagås. Det var nesten vemodig vakkert, men det ble ingen barn av det. Og utpå høsten fløy kanadagåsa, Så gikk den lange vinteren, og gåsa var fortsatt blant de levende da vinteren var over. Men tror du ikke at kanadagåsa plutselig en vårdag kom svømmende sammen med gåsa vår her i Otra, halvveis spør Liv Aanensen.
Som legger til at de holdt sammen i en måneds tid, helt til kanadagåsa igjen fløy sin kos.
Borte er også alle endene og svanene med sine utvalgte. Nå skal nye hjem stiftes og etableres.
Dermed er Anton ensom tilbake.
Fæle skrik
— Det er ikke stas i det hele tatt. Du skulle bare høre så hjerteskjærende gåsa skriker om kvelden og natta, sier hun som har tatt oppsynsansvar.
Aanensen antar gåsa har rømt fra noen som sikkert savner henne, trolig noen som bor noe lenger oppe i elva, på Mosby, Kvarstein eller Vikeland.
Som nevnt har Liv og Anton hatt daglige stevnemøter i lang tid.
Men beskjedenhet kan være en dyd. Da pressen ankom for å avbilde de to, hadde Anton gjemt seg,
Men Liv har bilder, i alle fall av Anton.
Ett av dem har zoolog Roar Solheim sett, bare for å fastslå at dette er en tamgås, en avart av grågås.