10 BRØD, 200 STÆR: Den siste tiden har over 200 stær i Søgne fått "nødrasjoner" av Odd Kindberg og Einar Ruud. Det går med rundt 10 brød per dag til 200 stær. Foto: Odd Kindberg
FUGLEMAT: Gamle poteter, brødskalker, smuler og havregryn er ypperlig som "nødrasjoner for sultefôrede trekkfugler. Foto: Reidar Kollstad
MATKØ: Den siste tiden har over 200 stær fått "nødrasjoner" av gode hjelpere i Søgne. Her venter en gjeng på ny utdeling av brødsmuler. Foto: Reidar Kollstad

AGDER: — Det er 200 stær her, som strever med livet. De kom for 14 dager siden, og naboen og jeg har prøvd å holde liv i dem, sier Einar Ruud i Geiteråsen i Søgne.

Den eldre mannen har kjøpt brød for egen regning, og dratt på tiggerferd etter brødskalker fra butikkene på Tangvall, for å mate fugleflokken i nabolaget. - Ellers dør de. De finner ikke mat på grunn av all snøen. De lever jo av insekter, og makk, nå finner de ikke en eneste en. I fjor på samme tid, var det 20 grader og nok av mat å finne, påpeker Ruud.

Fædrelandsvennen møter den pensjonerte naturfaglæreren og nabo Odd Kindberg i Geiteråsen, der de jobber hardt for å gi fuglene nok mat.

Stæren, som har tilbrakt vintermånedene i sydligere strøk, kommer tilbake til hjemlige trakter for å ruge. Hvordan det går med rugingen i år, er et åpent spørsmål.

— I fjor på denne tiden var de allerede i gang med hekkingen, sier Kindberg. Verken han eller Ruud kan huske at stæren har hatt et like dårlig utgangspunkt etter vintertrekket.

Merkelig adferd

HJELPENDE HÅND: Odd Kindberg hiver ut brødsmuler til sultefôrede stær i Søgne. Fuglene følger småskeptisk med fra telefonstolpa like ved. Foto: Reidar Kollstad

Per Kristian Stokke fra Kristiansand deler bekymringen til Ruud. Stokke er ivrig fuglekikker, og en tur til Lista nylig var en trist påminnelse om følgene av den sene våren, for både stæren og vipa. — Bøndene får ikke sådd på grunn av kulda og snøen. Vanligvis ser vi vipa på jordene, nå så vi dem overalt; i hager, i skogen, i veikanten. De finner jo ikke mat på jordene. Det var et trist syn, sier Stokke, som er naturforvalter av utdannelse.Han reagerte spesielt på adferden til stæren. - Den oppførte seg påfallende merkelig. Det er typisk for dyr som er svekket, de mister de vanlige reaksjonsformene. Vi kunne komme tett innpå og fotografere, sier Stokke.

Han er spesielt opptatt av vipa, som har gått drastisk tilbake i bestand de siste årene. - Vipa pleide å være et vanlig syn i kulturlandskapet, nå er den i ferd med å bli sjelden. De har brukt masse energi på turen hjem, og så finner de ikke mat. Det er bare skinn og bein igjen av dem, de kommer til å dø i tusener, frykter Stokke.

TIL UNNSETNING: Einar Ruud har fått gammelt brød av Rema 1000 i Søgne til å mate stæren. - De var de eneste som ville gi bort gamle brød til oss, sier han. Foto: Reidar Kollstad

Asbjørn Lie, som til daglig jobber ved Agder naturmuseum, har tatt bildene av Vipa til denne artikkelen. Han var sammen med Stokke på turen til Lista, og reagerte også på hvor tett innpå fuglene han kom. — Forrige helg kom det 200 viper til Lista. De holder til ute i våtmarka siden jordene er nedsnødd. Den berømte vårknipa er veldig tøff i år. De var spake, gikk og tuslet i veikantene, bekrefter Lie.

Vipa dør

Runar Jåbekk, som sitter i styret til Lista fuglestasjon, forteller at folk har kommet og levert døde fugler til dem. - Det er ganske mange døde viper rundt på Lista nå, forteller Jåbekk.

Her søker VIpa næring blant oppskyllet Tang i Havika på Lista. Foto: Asbjørn Lie

Han mener det som skjer er en naturlig følge av kulda. — Det er sånt som skjer enkelte år. Noen ganger er det en fordel for de som kommer først, da kommer de lett til de fineste plassene. Et vanlig år ville det vært full vår nå, i år var det ikke noe vinnerlodd å komme først, konstaterer Jåbekk.Han har også registrert den voldsomme tilbakegangen av vipebestanden, og er ikke i tvil om at matmangelen i år vil forverre situasjonen. - Ja, den kommer på toppen. Sånn er det i naturen. Men det er ikke én kald vår som slår ut en art, blir det mange vil de tilpasse seg, framholder Jåbekk.