KRISTIANSAND: Foran en lydhør forsamling på debattmøtet om rus og straff fortalte Faksvåg om ei jente på bare 22 år som betyr alt for ham:
— For to dager siden ble hun utsatt for en politirazzia. Hun har havnet i det samme jeg var i. Hun har søkt hjelp, men får det ikke. Når jeg står fram og forteller det jeg vet, så er det for å kunne hjelpe henne og dem som er i hennes situasjon, sa Lars Faksvåg.
— Og jeg hadde ikke vært her uten min mor i salen i dag, sa han fra scenen da han presenterte seg for publikum.
Forsmedelige premisser
Lars Faksvåg var involvert i store narkotikasaker på 80- og 90-tallet.
— Det var en dårlig forretningsidé, for å si det sånn. Til sammen 12 år i fengsel, samfunnstraff, langtids- og korttidsbehandling for avhengighet. Jeg kaller meg rusavhengig på tilfriskning, sa Faksvåg som kritiserte staten på flere områder.- De private hjelpeinstitusjonene, som har de mest relevante hjelpetilbudene sviktes av staten. Premissene for dem som blir rusmisbrukere er forsmedelige. Systemet legger opp til at det skal brukes tvangsmidler. Fengsel og straff. Men det hjelper ikke, sa han.
Straff
— 47 prosent av alle straffesaker er narkosaker, bemerket ordstyrer Pål Hetland.
— Det er jo fryktlig dumt å bruke så mye ressurser på straffe folk når det ikke virker, sa den 85 år gamle professoren Nils Christie, som sammen med Faksvåg høstet applaus fra salen for sin innsats.
— Det er jo alkoholen som er den store fienden i Norge. Faren ved å snakke så mye om narkotika, er at vi andre med god samvittighet kan drikke oss fra sans og samling. Narkotika leder oppmerksomheten bort fra andre viktige spørsmål. Vi slipper blant annet å snakke om klasseforskjeller, at folk ikke har det bra, som gjør det nærliggende for folk å ruse seg, sa Christie, som mente at hvis folk ikke har noe å glede seg til i sine liv, så blir fristelsen til rus overveldende.
Alkohol
Christie fikk igjen støtte av Dagfinn Haarr som viste til at illegale stoffer knapt koster en prosent av helseutgiftene.
— Det er alkoholen som representerer de store kostnadene, sa han.
Lars Faksvåg mener en avkriminalisering vil være avgjørende for å kunne hjelpe rusmisbrukere.
Trenger beskyttelse
— Vil vi at vi skal kunne se hverandre, så må rusmisbrukere våge å vise hvem vi er. Når narkotikabrukere ikke har den retten fordi vi er kriminelle, så er det heller ikke mulig å se oss. Vi er jaget under bakken. Jo flere bivirkninger narkotika har, desto større grunn til å avkriminalisere det. Vi må gripe fatt i folk før de sitter i saksa, sa Faksvåg.
— De som hadde trengt rettsbeskyttelse, de som virkelig trenger at noen ivaretar dem, de er ekskludert. Hvis du er rusmisbruker, så er det ikke relevant å ha kontakt med ordensmakta. Og har du det, så blir du ikke tatt på alvor, sa Faksvåg.
Kvinnesyn
— Graden av vold er så stort og kvinnesynet er så brutalt at de hadde trengt rettsbeskyttelse, noen som ivaretok dem. Måten småpikene blir behandlet er helt ille. Og vi tar det ikke en gang med som en del av den politiske debatten. Jeg har vært en del av det. Jeg er ikke stolt av det. Men alle premissene lå til rette for det. Derfor vil jeg få disse folka ut i lyset; avkriminalisering, at vi bryter opp subkulturene og ordner det, sa han.
Dødsstraff
Dagfinn Haar fulgte opp Faksvågs beskrivelse av de utstøtte, med å forteller hvordan de straffes.
— For det første: Noen av pasientene som blir utskrevet av Lar-prosjektet (Legemiddelassistert rehabilitering) dør de første månedene. Vi skriver dem ut som med dødsstraff uten navn, ettersom vi ikke vet hvem som dør, sa Haarr og fortalte videre om hvordan de settes i "gjeldsfengsel", og om samfunnsstraff.
Overdoser
— I Norge dør årlig 250 av overdoser. Tallet har vært stabilt i mange år. Det er rart vi stilletiende lar det være så mange, når 7000 av landets 14.000 heroinmisbrukere nå deltar i Lar. Det betyr at antall overdoser blant dem som ikke er i Lar-prosjekt har økt. Men hva sier regjeringen og helseminister Jonas Gahr Støre i folkehelsemeldingen? Ikke noe konkret. Kun noe pisspreik om bedre samarbeid på lokalt nivå, smalt det fra Haarr.