— Etter fire år som meningssterk og frittalende fylkesordfører i Aust-Agder forlater du politikken i 2015. Hvorfor det, egentlig?
— Først og fremst fordi jeg har pendlet mellom Valle og Arendal i tre og et halvt år, og har merket at mine to sønner på 12 og 14 år betaler prisen for at jeg er borte. Det kommer til et punkt der du må ta noen valg, og jeg vil ikke sitte om 15 år og si at «der valgte jeg feil».
- Skal du være bonde på heltid, nå da?
— Nei, det er noe jeg gjør bare for gøy. Vi er cirka tjue aksjonærer i et ammekuselskap med 18 frittgående kyr som aldri står på bås, og kalver én gang i året. Forretningsideen er å konvertere buskas til kjøtt, og det gjør vi. Hvert døgn spiser de over ett tonn urter, gress og buskas, og hittil har vi gjenerobret nesten 400 dekar gammelt kulturlandskap. Kyrne er aldri syke, og kjøttet blir helt fantastisk!
- Jøss. Hva skal du gjøre ellers?
— Nå fra nyttår skal jeg jobbe deltid for Agder Energi på Brokke driftssentral. Derfra fjernstyres vannmagasinene for Agder og deler av Telemark, og jeg skal være leder for de 14 som arbeider med det tekniske. En utrolig interessant og spennende jobb med et stort fagmiljø. Og fra september blir det heltid.
— Men kan du jobbe for Agder Energi og være fylkesordfører samtidig?
— Jeg har sagt fra meg styrevervene i Konsesjonskraft og Samarbeidende kraftfylker, og dermed tatt vekk grensesnittene mot energibransjen.
- Solen er i ferd med å gå ned over Olje-Norge, ser du den skinne på nye felt?
— Ja, det utvidete Sørlandet har 50 prosent av magasinkapasiteten for vannkraft i Europa. Det betyr at vi kan være en veldig aktiv partner for å utveksle kraft med europeiske land som produserer vind- og solenergi. Vi kan lagre overskuddskraft når det blåser mye, og tilby reservekapasitet når vinden ikke blåser og solen ikke skinner. Dessuten har vår landsdel naturgitte fortrinn for de nye datalagringsparkene, så her er det spennende muligheter.
- Hva er din største triumf som politiker?
— Den mest konkrete var da jeg som ordfører i Valle fikk etablert den første folkehøgskolen her i landet på nesten 30 år. Som fylkesordfører er det uttellingene på samferdsel: framskynding av både E 18 mellom Arendal og Tvedestrand og riksvei 9, og felles løft for ny E 39. Nå gjenstår bare høyhastighetsbanen som vil gjøre Agder til en vinnerlandsdel med felles bo- og arbeidsmarked.
- Vinnerlandsdel? Sørlandet framstår stadig nasjonalt nokså usynlig?
— Vi kan nok være tøffere og våge mer, men er nå i ferd med å få bedre offentlig fotfeste. Når vi er offensive og vet hva vi vil, får vi gjennomslag, og det må vi gjøre på sektor etter sektor. På samferdsel har vi fått gjennomslag på alle punkt, Agder står først i køen for nytt fengsel, og nå er det viktig å sørge for at mekatronikk-laboratoriet, Sørlandslaben, kommer inn i statsbudsjettet.
— Du får komme med ett politisk nyttårsønske for 2015. Hvilket?
— At vi får en dynamisk kommunereformprosess på Agder der Kristiansand- og Arendalsregionene blir to nye kommuner som begge kan utvikle solid vekstkraft.
- Kan det skje uten tvang?
— Ja, det tror jeg hvis vi får den rette prosessen. Det er flertall i folket for kommunesammenslåing, så det bør være mulig. Men her er det hårfine marginer.
- Du sa nylig klart fra om at de sju knutepunktkommunene bør utgjøre Stor-Kristiansand. Hvem bør Arendal gå sammen med?
— Grimstad, Froland og Tvedestrand. Det er viktig at Kristiansand og Arendal får utvikle seg nå, og at vi ikke får et nytt lite distraherende tyngdepunkt i midten, for eksempel Lillesand, Grimstad og Birkenes.
- Hva med den evinnelige rivaliseringen mellom Kristiansand og Arendal?
— Etter mitt skjønn har det gått i riktig retning, og det har vært et konstruktivt samarbeid mellom ordførerne i de to byene. Derfor var det helt bevisst at både Einar Halvorsen og Arvid Grundekjøn stilte på Gartnerløkka for å dokumentere det vanskeligste trafikknutepunktet i regionen. Og når det gjelder kniving om funksjoner, er det bedre med to lokaliteter enn mange små.
- Men du har jo selv tatt til orde for å legge et helt nytt universitetssykehus nær fylkesgrensen?
— Der er det viktig å se 20 år fram i tid, når vi er 100.000 flere innbyggere, og det skal produseres langt mer helse. Et stort universitetssykehus med et sterkt fagmiljø som kan ta de krevende operasjonene må komme i tillegg til de tre vi har i dag. De tre er nødvendig for å ta kommunenes andel av de fremtidige helsetjenestene, for hittil har jeg ikke sett noen kommune som har bygd opp infrastruktur for å ivareta sin del av helsereformen.
- For ett år siden sa du at kommunereformen bør resultere i 100 kommuner?
— Jeg tok litt tran for å få fart i debatten, men det bør ligge et sted mellom 100 og 150. - Og Jan Tore Sanners sammenslåing av fylkesmannsembetene er første skritt mot ett Agder?
— Etter kommunereformen vil det måtte komme en regionreform, og på sikt tror jeg kanskje regionen kan bli større enn det også. Både Aust- og Vest-Agder er fortsatt små.
- Og i det nye storfylket blir du fylkesmann?
— Nei, det gjør jeg ikke!
- Venstre stilte med én Agder-liste ved stortingsvalget i 2013, gjør Høyre det samme i 2017?
— Si det. Det har jeg faktisk ikke tenkt på. Jeg er grunnleggende endringsvillig, men vi er et mye større parti med mange lokallag, og det kan bli en krevende prosess.
- Stiller du selv på stortingslisten i 2017?
— Helt sikkert ikke! Jeg har vært heltidspolitiker i to perioder, og har fått en spennende jobb i sykkelavstand fra det stedet jeg virkelig ønsker å bo på.
- Sykkel? Du sto nettopp fram som stolt kjøper av en veteran-Porsche?
— Ja, he-he. Den skal jeg bruke når det er så fint vær at jeg kan ta av taket.
- Så du er tapt for politikken?
— Det har jeg som mål. Jeg går alltid veldig opp i det jeg er med i, brenner hele tiden, og vet at jeg kommer til å ta fyr igjen i næringslivet. Jeg ser fram til å komme inn i et litt annet beslutningssystem med færre mål, tydeligere mål og raskere prosesser.