MANDAL: — Med en slik holdning vil bygdene bli lagt døde og øde, sier Røyland.Politikerne i fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder ga ham derimot retten til å overta nabobruket som Røyland har store planer med. Men han glemmer ikke innstillingen fra landbruksdirektøren som ville benytte statens forkjøpsrett, der gården ville blitt kjøpt opp og jorden solgt til andre bønder.- Dersom du kjører oppover dalen her vil du se at stadig flere bruk ligger mørke og nedlagte. Det er en forferdelig trend som kanskje politikerne med dette vedtaket ønsker å snu, sier Røyland.Ville overta
Røyland bor på Kaddeland i Mandal, og hadde en nabo som flyttet til aldershjem. Naboen ønsket å overdra gården sin til Røyland. Her er 24 dekar dyrket jord og 334 dekar med skog.- Jeg ønsker å drive skogbruk for å dyrke fram pyntegrønt. I tillegg vil jeg plante jordbær. Med tiden ønsker jeg også å bygge sauefjøs med plass til 20 sauer, forteller Røyland som akter å flytte fra sin nåværende bolig på Holum til gården.Men landbruksdirektøren ville ikke la han overta. Begrunnelsen var at det er en landbrukspolitisk målsetting å skape et mer robust landbruk, blant annet med å redusere kostnadene.«Dette innebærer at det må (...) legges større vekt på rasjonelle driftsenheter», heter det i forslaget til vedtak. Direktøren slår fast at dette bruket har et beskjedent ressursgrunnlag og at bygningene trenger betydelig restaurering.Støtte fra Frp
Leder for fylkeslandbruksstyret, Ivar Hognestad (Frp), fikk derimot styret med på at Røyland burde få overta gård og jord.- Vi er i ferd med å nå er smertegrense for hvor mange gårdsbruk som kan legges ned i Bygde-Norge. Det er en trend i tiden at flere og flere ønsker å jobbe i byen, men bo i småbruk ute i bygdene. Det må vi støtte, mener Hognestad.Røyland jobber på Mandals Reperbane Christiansen & Co A/S i Mandal og ønsker en livsstil nettopp som Hognestad beskriver. - Å drive jordbruk blir en binæring for meg, sier Røyland.