KRISTIANSAND : Snadderkiosken er et velkjent og godt besøkt gatekjøkken i Kristiansand. Det startet som en liten pølsebod i Langfeldtalmenningen i 1951, og er i dag et større gatekjøkken på Tangen med variert meny.

Roy Andersen er sønn av grunnlegger Leif E. Andersen. Han begynte å jobbe på Snadderkiosken som ekstrahjelp da han var 12 år, og har hatt det som levebrød siden han var ferdig utdannet kokk for 39 år siden.

— Det er klart at jeg blir lei av og til, men vi har et fantastisk arbeidsmiljø og hyggelige kunder. Det er mange gleder med jobben. Og jeg skjønner ikke dem som påstår at det finnes mye dårlig ungdom, det er jeg helt uenig i. Her har jeg veldig gode erfaringer med dem, sier han.

ERFARNE: Disse medarbeiderne har flere tiårs erfaring fra Snadderkiosken. Anne Grethe Kristiansen (t.v) har jobbet der i 35 år, Karsten Liknes i 27 år og Roy Andersen i 49 år. Foto: Siril Aartun

Trygg tradisjonsmat

Andersen forteller at formålet med kiosken alltid har vært å servere mat med høy kvalitet, og at renslighet er svært viktig.

— Matsikkerheten har blitt mye bedre med årene. Vi har aldri hatt problemer med Mattilsynet altså, men før krevde lagring av mat mye mer organisering. Nå har vi kjøl og frys, og det gjør alt mye enklere, sier Andersen.

Stamgjester i fire generasjoner

Snadderkiosken har mange faste kunder, og stamgjestene kommer ofte i flere generasjoner.

— Det hender at oldeforeldre tar med seg oldebarna sine. Det er ganske travelt her, så vi har ikke tid til å bli kjent alle. Men noen ganger lufter gjestene både gode og vonde opplevelser, og da lytter vi. Heldigvis er det mest hyggelige ting vi prater om, sier Andersen.

Pølsetabbe

Roy Andersen har samlet mange gode historier gjennom årene, men vil ikke røpe dem i avisen.

— Jeg kan likevel fortelle om èn morsom hendelse. Det var en mann som kjøpte to pølser. Da han hadde betalt og skulle spise, tok han av papiret, kastet pølsene i søpla og puttet papiret i munnen. Du skulle sett uttrykket i ansiktet hans da han oppdaget tabben! Han fikk selvfølgelig nye pølser gratis, det var verdt den gode latteren, forteller Andersen og ler.