KRISTIANSAND: – Jeg fant ut at nok får være nok, sier Jakobsen. Denne uken er hans aller siste vaktuke for det som nå heter Agder sjøtrafikkavdeling.

– Et uforståelig navn, som ikke sier noen ting. Mye bedre med losvesenet, som folk i alle fall visste hva var, mener Jakobsen.

Snart går han i land for godt, i alle fall fra «LOS 113», som losskøyta ganske så kjønnsnøytralt heter.

– Sannelig har ikke været bestandig vært som i dag, sier losskipperen, og speider ut mot nærmest solblankt hav.

Episoder

Så forteller han. Om drama, glede og kameratskap. Om tiden da morsesignaler skilte liv fra død. Om at han en gang fryktet skøyta ville bli kastet opp på dekket til en oljetanker.

– Losskøyta ble i mange år også brukt som redningsskøyte. Det verste var hver gang aksjonen endte med likfunn. Det har blitt noen sånne.

Det nærmeste Jakobsen har vært drama på egne vegne, var da båten en gang bakket, akkurat da han skulle hoppe i land.

– Sjøen gikk tung og vinteren var svart da vi gikk til Odderøya for å bunkre. Jeg rakk å henge fingrene i en fender og ble bare våt fra knærne og ned.

Arnfinn Jakobsen tror han mest av alt vil savne kameratskapet når pensjonsalvoret synker inn.

– Det har vært og er enestående. Før i tiden var losene liksom litt finere enn losførerne. Den tiden er i alle fall forbi.

Kjente ikke pappa

Hans bestefar var los og hans oldefar var los. Selv vikarierte Arnfinn som losgutt før han avla styrmannseksamen og stakk til sjøs. Unge Jakobsen ville se verden. Men han hadde brått sett nok da den nest yngste datteren sa hun var redd ham og heller ville ha pappaen slik han så ut på bilde.

– Da passet det greit at jobb som losbåtskippervikar i Kristiansand var ledig, sier Arnfinn Jakobsen, og er brått tilbake i nåtid når «MSC Grace» av Panama kalles opp. Tre mil sør av Oksøy hopper dagens passasjer på vei utover, losen Henning Kongevold, lett over til leideren til containerskipet som skal loses i havn.

Losskøyta, som alltid har to førere om bord, skal på denne turen også hente en los. Willy Utheim skal inn igjen etter å ha ledet «Lys Point» av St. John's ut på åpent hav. Jakobsens skipperkollega er forresten Alf Bjunes, mangeårig styrmann på «Christian IV».

Andre båter

Arnfinn Jakobsens fremtidige båtliv skal dyrkes fra mindre tonnasje. En flatbunnet 18 fot-er og ei VG-jolle på Vågsfjorden ved hytta i Vegusdal og en 18 fots daycruiser på Flekkerøy. Den siste er akkurat rask og stor nok til en softis m/overnatting i Lillesand.

– Til sommeren vil jeg i land på Grønningen fyr, sier han.

For der har Jakobsen aldri satt sine 64 år gamle føtter. Og det til tross for at hans onkel har vært fyrvokter der, og at han selv har kastet loss fra Lagmannsholmen et sted mellom 15.000 og 16.000 ganger.

Et par ord til om losbåtskipperen som går i land. Det var han som tok initiativ til fastlandsforbindelse fra Flekkerøy. Dessuten liker han ikke fisk.