KRISTIANSAND: — Tidlig språkstimulering i norsk er det eneste som nytter. Jeg er bekymret for alle de minoritetsspråklige barna som aldri går i barnehage, sier Aamodt.

— Min bekymring er at mange disse barna ikke får språkstimulering fordi en del innvandrerfamilier velger kontantstøtte fremfor barnehage, sier rektoren ved Mottaksskolen, som tar imot nyankomne minoritetsspråklige elever i alderen 6-16 år.

Hit til skolen kommer både flyktninger, asylsøkere, familiegjenforente og familieinnvandrere.

I øyeblikket får 100 barn undervisning i norsk ved skolen - med gode resultater.

Signal

Aamodt vil ikke gi kontantstøtten alene hele skylden for dårlige norskkunnskaper, men mener samfunnet har et ansvar når de legger til rette for at det kan lønne seg å ha barna hjemme med økonomisk støtte fremfor å benytte tilbud om plass i barnehage.

— Klarer vi ikke å snu trenden er jeg redd konsekvensen blir at vi får en enorm tapergenerasjon både i norsk skole og i det norske samfunnet, sier han, som mener problemet også er kulturelt forankret.

— Det går mye på manglende forståelse i visse miljøer for at norsk språk er viktig i Norge. Når en seksåring har vært i landet i tre-fire år og ikke skjønner norsk, har vi et problem, sier han, og viser til eksempler i sin egen skole hverdag.

Holder sammen

Her kan det se ut som om vietnamesere sliter mest med å lære seg norsk.

— Vi hører sjeldent noe galt om vietnamesere. Faktum er at vi ikke hører mye om dem i det hele tatt. Det har sammenheng med at de holder sammen i sin nasjonalitetsgruppe og søker til sin katolske kirke. De snakker kun eget språk. Når barna begynner på skolen snakker de så dårlig norsk at de må ha språkstimulering, forteller han.

Chilenerne derimot integrerer seg på en annen måte. De kommer fort i arbeid, får norske venner og lærer språket raskt.

Somalierne har få problemer faglig sett. De snakker, ifølge Aamodt, bra norsk, men sliter med traumer og har store emosjonelle problemer.

Arabere og kurdere er blant innvandrerfamiliene som får flest barn.

Rektoren ved Mottaksskolen gir for øvrig ros til Kristiansand kommune, som nå setter inn ekstra tiltak for å bedre språkopplæringen blant innvandrerbarna.

Arvid Alsaker i PP-tjenesten i Kristiansand peker på at det er Oppvekststyret som har vedtatt at innvandrerbarna skal gå i norsk skole når de begynner i første klasse.

— Det mener jeg også er riktig. De lærer best norsk når de får språket inn ved lek med norsktalende barn. Før de begynner på skolen er det imidlertid viktig at de går i barnehage for å lære norsk sier Alsaker.