KRISTIANSAND: Eiendomsmegler Inger Sædberg mener store verdier står på spill, mellom 300 og 400 millioner kroner.
Milliontap
— Ei sjøbod med alle faciliteter og godkjent/oppfattet som hytte, omsettes i dag for rundt to millioner kroner. Må bruken opphøre og inventar vekk, blir prisen under én million, sier hun og oppfordrer nesten folk om å gå til rettssak:
Hadde jeg eid ei bod, fått godkjent vann og kloakk og blitt avkrevd kommunale avgifter, ville i hvert fall jeg gått til retten hvis jeg ble nektet å bruke den som hytte, sier hun.
Eiendomsmegler Espen Solum er enig og tror kommunen vil få svært mange rettssaker og erstatningssøksmål å forholde seg til.
Teknisk direktør Ragnar Evensen i Kristiansand kommune er forberedt på noen dusin rettssaker, selv om han ikke helt ser poenget:
Man kan vel ikke snakke om økonomiske tap fordi om kommunen krever at boden skal brukes til det den er godkjent som, undrer han - og poengterer at hver gang bystyret har definert ei sjøbod, i 1992, 2000 og 2005, har bystyret klar sagt nei til at de skal brukes til overnatting.
Det var på nittitallet sjøbodene vokste fram som paddehatter på Flekkerøy, etter at Flekkerøyplanen la ut store byggeområder til såkalt «sjørettet virksomhet» og kommunen i mer enn 125 saker dispenserte fra planreglene - uten å informere fylkesmannen.
Alternativene
I revisjonen (oppryddingen) av planen, som har tatt tre år og kostet et par millioner kroner, har saksbehandler Marit Eik og hennes medspillere vurdert flere alternativer:
Kalle «sjørettet virksomhet»-områdene for byggeområde for bod/lager/naust/båthus/fritidsbebyggelse, for så å avklare hvert bygg gjennom egne reguleringsplaner etter hvert.
Kalle byggeområdene «fritidsbebyggelse» og i praksis godta sjøbodene som hytter.
Men Eik, mange andre fagfolk og rådmann Tor Sommerseth har kommet til at disse løsningene ikke harmonerer godt nok med nasjonal lovgivning og overordnede regler for strandsonen og bystyrets definisjon av sjøboder.
Anbefalingen
Rådmannen ber derfor bystyret vedta den løsningen som fylkesmannen også godtar: At alle bygg i områdene for «sjørettet virksomhet» skal reguleres til og brukes til det formål de i sin tid ble godkjent for.
Av drøyt 430 bygg, betyr det at cirka 30 blir godkjent som hytter, noen godkjent som næringsbygg og annet, mens cirka 350 sjøboder bare godkjenbes som lager.
Det betyr at sjøbodene må tilbakeføres til godkjent bruk og at bruken som fritidsbebyggelse må opphøre. Faste senger og avanserte kjøkkenløsninger må for eksempel vekk, sier teknisk direktør Ragnar Evensen.
Og hvordan skal dere kontrollere at bodeierne følger reglene deres?
Det må vi komme tilbake til. Vi må analysere hva slags apparat vi eventuelt skal bygge opp.
Fornøyd
Miljøverndirektør Tom Egerhei hos Fylkesmannen i Vest-Agder er meget fornøyd med hvordan byråkratiet i Kristiansand kommune har håndtert revisjonen av Flekkerøyplanen.
Noe helt eller delvis «sjøbodamnesti» er utelukket, fordi det privatiserer strandsonen. Bodene må bli de lagrene de egentlig er, sier han.
Egerhei sier fylkesmannen reiser innsigelse mot alle andre løsninger.
— Velger bystyret å åpne for noe annet enn det som nå i hovedsak foreslås av rådmannen, vil vi sende planen til miljøverndepartementet og statsråd Erik Solheim for avgjørelse, sier han.
**Se reportasje på
i kveld**
Si din mening om sjøbodstriden i debatten under.
